Åpent brev til administrerende direktør og kommunikasjonssjef i Bring, samt distriktssjef i Bring Nordmøre og Romsdal.

Når en lokal representant fra statseide Bring bruker tid og ressurser på å drive omkamp på veiprosjekter som er vedtatt og prioritert av regjeringen og Stortinget, bør det stilles svært høye krav til etterrettelighet og dokumenterbare påstander.

Daglig leder: Harald Espeland, Møreaksen. Foto: Privat

I Romsdals Budstikke 26. august kommer Ole Longva, distriktssjef i Bring Nordmøre og Romsdal, med følgende påstander om Møreaksen og Romsdalsaksen som Bring bør kunne utdype/dokumentere eller moderere:

Longva: «Jeg mener det er helt avgjørende at politikerne heller går inn for Ørskogfjellet og Romsdalsaksen». Spørsmål: Ørskogfjellet har politikerne allerede gått inn for. Men mener Bring at Statens vegvesen, regjeringen og Stortinget tar feil når de legger til grunn konklusjonene fra Konseptvalgutredning (KVU), Kvalitetssikring 1 (KS1) og trasébeslutningen i Samferdselsdepartementet ved å prioritere Møreaksen i Nasjonal Transportplan? Hvorfor har ikke Bring da gitt høringsuttalelse om dette underveis i prosessen?

Spørsmål: Tunnelen på Møreaksen er detaljplanlagt på reguleringsplannivå med maks 5 prosent stigning. Mener Bring at 5 prosent stigning defineres som «bratte bakker»? I så fall, hvorfor har ikke Bring gitt høringsuttalelse til verken kommunedelplan eller reguleringsplan om dette?

Longva: «Ved trafikkstans og utbedringer stenges ofte de undersjøiske tunnelene for all ferdsel» Spørsmål: Tunnelen på Møreaksen skal bygges med 2 tunnelløp med 2 kjørefelt i hvert løp. Ved behov for trafikkstans i det ene løpet, kan trafikken kanaliseres gjennom det andre. Med behov for avsperring av ett kjørefelt, vil man med lysdirigering kunne bruke det andre feltet i samme tunnelløp. Kan Bring dokumentere at denne typen tunneler ofte stenges for all ferdsel?

Longva: «Turister kommer neppe for å se våre undersjøiske tunneler» Spørsmål: Kan Bring dokumentere denne påstanden? Basert på erfaringene fra Lærdalstunnelen rapporterer turistnæringen om det motsatte.

Spørsmål: KVU/KS1 slår fast hva som er meningen med traseen: Bygge bo- og arbeidsmarked i regionen, da er det vesentlig at traseen kobler sammen mest mulig folk og næringsliv. Er Bring uenig med Statens vegvesen, regjeringen og Stortinget i dette? Kan Bring dokumentere at Møreaksen betyr flere kjørte kilometer og økte kostnader basert på de transportruter, muligheter for returlast m.m. som Møreaksen åpner opp for innenfor rammene av kjøre- og hviletidsbestemmelsene?

Spørsmål: Kan Bring fremlegge dokumentasjon på at Romsdalsaksen er bedre egnet til dette enn Møreaksen? Møreaksen er bl.a. 15 minutter kortere mellom Ålesund og Molde enn Romsdalsaksen, iht. Statens vegvesen sine beregninger. Og det er på denne strekningen mesteparten av trafikken vil gå iht. Statens vegvesen sine trafikkberegninger.

Spørsmål: Kan Bring legge fram dokumentasjon på at det blir færre høydemeter totalt sett på Romsdalsaksen enn på Møreaksen? Inkludert stigning på Hjelvika, Sekken, bru over Sekkesundet, bru Veøya-Sølsnes, stigning på Sølsnes, Stigning på Skåla og stigning i Fannefjordtunnelen/bru over Fannefjorden. Kan Bring fremlegge dokumentasjon på at trafikkflyten blir bedre på en 2-felts vei slik Romsdalsaksen presenteres kontra den typen 4-feltsvei som Møreaksen er planlagt med?

Spørsmål: Romsdalsaksen AS holder kalkylene sine hemmelige. Har Bring fått innsikt i disse kalkylene som grunnlag for påstanden om hva som er økonomisk oppnåelig? Det eneste som er kjent utad er at Romsdalsaksen AS hevder å kunne krysse fjorden med 2-felts vei for kr 15 milliarder. Til sammenligning er kostnadene ved å krysse fjorden via Møreaksen med 4-felts vei kostnadsberegnet til kr 12,9 milliarder på reguleringsplannivå.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Illustrasjonsfoto: Knut Arne Aarset