Leserinnlegg:

«Om Sykehusmusikken…»

Sjukehus-protest: I august møtte over 100 mennesker opp for å vise sin støtte til hjerterehabiliteringa ved Ålesund sjukehus som trues av nedskjæringer.  Foto: Morten Hjertø

Ytring

Jeg har drømt om å bli lege siden jeg gikk på barneskolen. Drømmen er oppfylt, men jeg er skremt over min egen frustrasjon. Gjennom studiet, og som turnuslege, møtte jeg mange flotte forbilder. Jeg begynte etter hvert å glede meg til livet etter turnus og spesialisering, der jeg hadde erfaring som fagperson og menneske som jeg kunne bruke til å utøve legekunsten. Jeg trodde på musikken…

Viser motstand mot kuttforslag med en fredelig lunsj

– Vi må være åpne om at kuttene går utover pasientene

– Hvis en pasient har kreft, sier vi det som det er, selv om det er dårlig nytt. På samme måte må vi være åpne om konsekvensene av å kutte 130 årsverk. Vi må fortelle at det går utover pasienter og ansatte, sier lege Egil Romslo Schistad ved Ålesund sjukehus.


Nå har jeg vært overlege i noen år, jeg har en del faglig erfaring, og har møtt mange pasienter. Jeg har overveldende mye å lære enda. Hverdagen løper av gårde, det er mange oppdateringer og faglige påfyll man skulle fått inn i dagliglivet, men tiden er knapp, pasientflyten stor, og økonomien trang. Mangelen på oppdatert medisinsk utstyr gjør hverdagen tungrodd. Etter 14 år tilknyttet samme sykehus, på ulike avdelinger, har refrenget endret seg lite; løp smartere og fortere. Ta unna de pasientene dere har, helst flere, men gjør grundigere vurderinger, fyldigere dokumentasjon, og helst ikke skriv overtid. Med tre små barn hjemme er jeg ikke så veldig interessert i overtid, men det er vanskelig å få jobben gjort på forventet tid. Kommunikasjon oppover i systemet er det lite tid til, og den er praktisk vanskelig. Mange mellomledere og alt for store ansvarsområder gjør at ingen egentlig har ansvaret, og alle går ut fra at hverdagen løses på gulvet. Det gjør den heldigvis stort sett også, takket være mange gode medarbeidere! Men det er vanskelig å ha et fagansvar uten en stemme om hva som trengs. Melodien min surner i det praktiske jaget…


Stort oppmøte på «lunsj-aksjonen»

Rundt 200 ansatte på sjukehuset i Ålesund aksjonerte med applaus og klingende bjeller.



Dramatiske kutt i helseforetaket skaper furore:

Har fått beskjed om at halve avdelinga skal vekk: – Føles som et slag i ansiktet

Ansatte ved hjerterehabiliteringen i Ålesund har fått beskjed om at omtrent halvparten av de ansatte skal kuttes. Ingen vet hvem som må gå.


Mange møter med mennesker i helsevesenet er vakre harmonier, og det er en glede å være til hjelp. Jeg er sterkt for et godt, offentlig helsevesen som tilbyr like tjenester til både kong Salomo og Lea Lettvint. Det er dessverre sånn i helsevesenet vårt at den som skriker høyest får mest. Om noe går galt eller pasienten er misfornøyd, er det mange kolleger som har måttet ta en ufrivillig solosang. Hvis pasienten og jeg er uenige om hvilken behandling som er medisinsk riktig, er det ikke gitt at pasienten får det beste, fordi min faglige vurdering drukner i misforstått autonomi og personvern. Som om jeg vil pasientene mine vondt! Ikke misforstå, den velinformerte pasienten er et gode, jeg vil gjerne jobbe på lag, eller synge sammen om du vil. Det føles bare av og til som å synge med en kamel i strupen…

I sommer har jeg gjort noen dyrekjøpte erfaringer som pårørende. Når man struper igjen poliklinikker og avdelinger samtidig, går det smertelig utover pasientene. Pakkeforløpene blir innholdsløse pakker med fint papir, og selv med medisinsk bakgrunn og sans for praktiske løsninger, blir det umenneskelig vanskelig å få orkesteret i gang…

Viste støtte til hjerterehabiliteringa

Over 100 mennesker hadde møtt opp for å vise sin støtte til hjerterehabiliteringa som nå trues av nedskjæringer. Etter en innledende treningsøkt ble det holdt appeller av folk som har nytt godt av tilbudet ved Ålesund sjukehus.



Enstemmig bystyre støtter brev til Helse Midt:

Ålesundspolitikerne med enstemmig kritikk av Helse Midt

Ålesundspolitikere fra alle politiske hold kom med kraftig kritikk av helseforetaket torsdag kveld.


Jeg kjenner mange som jobber på sykehuset; flotte, flinke mennesker. Jeg vil så gjerne jobbe her, være en del av at dyktig fagmiljø, hjelpe mennesker i stort og smått, spille vakker musikk i det store fellesskapet. Jeg møter mine kolleger i gangene, men i det vi passerer hverandre hører jeg ustemte harmonier, lik min egen frustrerte sang…

Det jeg vet helt sikkert, er at når et orkester gjør seg klar til å spille, da er instrumentene oppdatert, og ALLE på samme lag. Dirigenten og vaskepersonalet, førstefiolinisten og sykepleieren, cellisten og legen. Vi trenger å stå sammen, lytte oss inn på alle nivåer. Det kan være vanskelig, men det trengs for å skape god musikk. Jeg vil så gjerne tro på musikken…



-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!