Åpent brev til direktør Nils Kvernmo i Helse Møre og Romsdal:

– Vi leker ikke butikk.

Dette uttalte styreleder i Helse Møre og Romsdal, Ingve Theodorsen etter et styremøte i foretaket der det ble vedtatt sparetiltak med kutt tilsvarende 130 årsverk.

Leker butikk gjør heller ikke Hjerterehabiliteringa ved Ålesund sjukehus. Vi har tverrfaglig individuell behandling og har vært en suksess siden oppstarten i 1998. Vi blir av Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin ved St. Olav karakterisert som et av de tre beste tilbudene i landet. Hjerterehabiliteringene på Haukeland, i Tønsberg og i Ålesund er de eneste i Norge som følger europeiske retningslinjer, der tverrfaglig hjerterehabilitering har en sterk 1a anbefaling. Anbefalingene er basert på forskning som viser redusert sjukdom og død hos dem som har deltatt på hjerterehabilitering sammenlignet med dem som ikke har deltatt.

Finansiering /Inntekter

Finansiering av sjukehus er fordelt på ca. 50 % basisbevilgning (rammebevilgning) og 50 % via ISF-refusjoner/ aktivitetsbasert finansiering.

I løpet av torsdag 19. september passerte vi 1,3 millioner i inntjening via ISF-refusjoner, men vi vet at potensialet er større. I tillegg betaler pasientene en egenandel for hele opplegget. Vi har således allerede dekt inn to hele stillinger ut året og er ikke bare selvfinansierende, men går med overskudd. Andre driftskostnader vil være de samme uavhengig av personalressurser, og disse er svært små i det store bildet.

Hvor stort overskuddet blir i år, er avhengig av personalressursene videre, samt pasientstrømmen. Vi har pr. i dag over 30 henvisninger til vurdering. Flere har ringt oss og etterlyst oppstart, men hvor mange totalt som ønsker å delta, vet vi ikke før vi kontakter dem. Vi har fra 110 til 120 nye deltakere hvert år, da bare koronarpasienter, klaffeopererte har pr. dato ikke tilbud.

Trussel om halvering av personalet fra november, (vi mangler allerede 50 % fysioterapeut), gjør det vanskelig å planlegge driften framover. Uansett vil sjukehuset tape store refusjonsinntekter, og stillingsreduksjonen kan på ingen måte forsvares som sparetiltak.

St. Olav har separat hjertetrening over 12 uker, tilbyr 2 dager med Hjerteskole i gruppe og har ingen individuell oppfølging med tanke på sekundærprofylakse og livsstilsveiledning. Vi har hørt at de nå skal redusere til en dag Hjerteskole. Denne modellen gir minimal inntjening og skal den innføres i Ålesund, som klinikksjefen har sagt, blir Hjerterehabiliteringa reint bedriftsøkonomisk et tapsprosjekt og en kostnad for medisinsk avdeling. Pasientene får et mye dårligere tilbud og den helse og sosialøkonomiske kostnaden vil øke. Vi har fått vite at et hjerteinfarkt er beregnet til å koste ca. kr. 130000, mens tverrfaglig hjerterehabilitering blir vurdert som det mest kostnadseffektive tiltaket for å forebygge nye.

Kuttprosessen

Vi mener at heile prosessen rundt kutt ved Hjerterehabiliteringa har vært hastverksarbeid, svært mangelfull og mer et spill for galleriet. Når vi har pekt på alternativ for å øke inntjeningen vår med de ressursene vi har, har svaret vært at du, Nils Kvernmo, kun er interessert i å se kutt i stilling – ikke tap av inntjening som det kuttet kan medføre.

Vi kan ikke helt forstå at dette er signal du har sendt ut til våre ledere. Vi leser aviser der du sier at økning i inntekter kan være et sparetiltak, og vi ser at Røntgen/Radiologiavdelinga i Ålesund satser på denne varianten ved m.a. å øke tallet på beintetthetsmålinger.

Seminar Fremtidens hjerterehabilitering

Deltakelse på seminaret Fremtidens hjerterehabilitering, arrangert av ressurssenteret for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst, var en stor inspirasjonskilde for oss i den situasjonen vi nå er i, samtidig som det ga oss en sorgfølelse med tanken på å eventuelt miste det vi har klart å bygge opp.

Vi har alltid hatt som mål å gi et best mulig tilbud til flest mulig pasienter, slik at de raskt kan komme tilbake til en best mulig hverdag og være bedre rustet til å unngå videre utvikling av hjertesykdommen.

Innlegg etter innlegg på seminaret overbeviste oss om at vi har et opplegg som fungerer, også inn i fremtiden. Selv om vi alltid har sett etter forbedringspotensial, fikk vi nye ideer til hvordan det kan gjennomføres.

Hjerterehabilitering i Sverige

Sverige ligger langt foran Norge når det gjelder hjerterehabilitering. De har et kvalitetsregister der kvaliteten på tilbudet reflekterer plasseringen for det enkelte sykehus.

Sykehuset i Nyköping, som var representert på seminaret, hadde tidligere tilhørt bunnsjiktet i registeret og hadde vært svært flaue for det. Etter å ha tatt nødvendige grep for å forbedre kvaliteten har de nå i flere år vært helt i toppen. I tillegg til anerkjennelsen, får de også bedre betalt for konsultasjonene.

Men det gjør man jo også i Norge!!! Et rehabiliteringsprogram med individuelt fokus både på trening, risikofaktorer, livsstilsendring og ansvarliggjøring for framtidig helse, gir jo langt høyere refusjonstakst enn bare gruppetrening og ei enkel undervisning.

Vi kjemper for pasienttilbudet

Hjerterehabiliteringa i Ålesund har hatt to hele stillinger, fordelt på stillingsbrøker, helt siden oppstarten i 1998. Vi har selv vært ansvarlig for oppbygging av tilbudet, som hele tiden har blitt forbedret i takt med evidensbasert forskning. To av dagens ansatte har vært med fra starten i 1998, en tredje fra 2007. Ansiennitet tilsier at vi som står bak dette brevet blir med videre, uansett utfall av din vurdering. Følgelig er det tilbudet og pasientene vi kjemper for og ikke våre jobber.

Så fra å være ei stjerne som lyser i toppen, skal vi ned i bunnsjiktet sammen med St. Olav. Hvor er ambisjonene til medisinsk avdeling i Ålesund? Hvorfor får vi ikke lov til å være god når det ikke bare er best for pasientene, men også lønner seg rent økonomisk?

Tilbudet i Nyköping var basert på testing, kartlegging, hjerteskole og individuell oppfølging med trening x2 pr. uke i 12 uker. De hadde flere spesialister og dermed mer personalressurser enn vi har, men basistilbudet var det samme som vårt. Etter individuell vurdering får våre deltakere tilbud om 7 til 13 ukers oppfølging, de fleste 13 uker. Kontroll etter 1 år.

Haukeland følger samme opplegg, men har trening x3 i 12 uker, til sammen 36 økter. Tønsberg har 6 ukers oppfølgingsperiode, men tilbyr deretter trening på sykehuset i til sammen 5 måneder. De har oppfølging etter 6mnd, men vil endre det til 1 år.

For dårlig sekundærprofylakse i Norge

Hjerteinfarktregisteret viser at av de ca. 13000 pasientene som årlig blir innlagt med denne diagnosen i norske sjukehus, så har 1/3 hatt hjerteinfarkt før. Nå er det slått alarm om for dårlig sekundærprofylakse hos hjerteinfarktpasientene og noen av de store sykehusene vil kalle inn til ressurskrevende kontroller for å sjekke om pasientene når målsettingene i behandlingen. Dette gjelder risikofaktorer som kolesterol, hypertensjon, HbA1C (diabetes), røykeslutt osv.

Disse risikofaktorene har vi fokusert på siden 1998, og vi har i nærmere et år hatt godkjenning fra REK til å lage et kvalitetsregister som skal se på måloppnåelse etter endt rehabilitering, samt resultater etter 1 år. Tilleggsoppgaver som var ment å forebygge eventuelle nedskjæringer, pluss opplæring av vikarer, har tatt all tilgjengelig arbeidstid. Vi er langt på etterskudd med tilleggsoppgaven, og burde egentlig hatt litt økning i ressurser. Kvalitetsregisteret er derfor lagt på is.

Utfordringer i hjerterehabilitering

Det kan være en utfordring å lage gode rehabiliteringstilbud, men enda større er utfordringen å få hjertepasienten til å ta imot tilbudet. Lav deltakelse er et problem og årsakene er mange. NorCor-studien viste 75 % deltakelse i Tønsberg mot 20 % i Drammen. Vi følger de samme rutinene som Tønsberg: personlig møte og informasjon til flest mulig aktuelle kandidater på avdeling før hjemreise fra sjukehus, telefonkontakt for å høre hvordan det går etter de kommer hjem, pluss eventuell avtale om oppstart. Kontakt og informasjon kun i form av brev, gir liten respons.

Henvisningsrutiner er også avgjørende. Ålesund sjukehus har blitt gode etter hvert. St. Olav har også gode rutiner når det gjelder henvisning til oss. I tillegg skryter personalet av hjerterehabiliteringa i Ålesund og anbefaler rehabiliteringsopplegget på det varmeste. Det samme får vi høre fra pasienter som kommer fra Haukeland. Mange takker ja på anbefaling fra tidligere deltakere på Hjerterehabiliteringa.

Det er mange år siden vi hadde ressurser til å se på prosentvis deltakelse i forhold til henvisninger. Vi har imidlertid kartlagt de som takker nei. Lang reisevei, eller vanskelig å kombinere med arbeid er vanlige årsaker. Å komme tidlig i gang etter en hjertehendelse er viktig for motivasjon til endring i livsstil. Perioder med lite bemanning og redusert drift, gir lengre ventelister. Men vi har allerede konkrete planer for hvordan vi kan skreddersy opplegg til disse som ikke kan følge eksisterende tilbud.

En fersk studie viser 50 % reduksjon i mortalitet.

Vi fikk med oss en god nyhet før vi reiste hjem fra seminaret. En helt ny svensk studie viser at de som deltar på tverrfaglig hjerterehabilitering har 50 % reduksjon i mortalitet sammenlignet med de hjertepasientene som ikke deltar. Tenk 50 % reduksjon i mortalitet!!!

Døve ører

Synd at vi taler for døve ører når det gjelder ledelsen i medisinsk avdeling. Tross god økonomi, overbevisende faglige argument, ei ROS-analyse som er blodrød med høy score både på risiko og sannsynlighet, har vi ikke fått noe signal om at ledelsen vil trekke forslaget om nedbemanning tilbake. Økonomi har nærmest vært hysj-hysj og vi ble under ROS-analysen forsikret om at inntjeninga uansett vil komme fram. Men vi har ikke sett noe tall så langt, og tilliten til ledelsen er nesten fraværende. Mail og calling blir besvart med taushet. Så vi spør oss, hva er egentlig agendaen?

Vi sitter selv med all registrering av pasientbesøk, heldigvis, akkurat i denne situasjonen. Vi har manuelt talt registreringene uke for uke, måned for måned og kan stå inne for tallene vi har oppgitt. Denne opptellingen har også gitt oss lærdom i driftsplanlegging.

Du skal ta den endelige beslutningen

Vi håper at informasjonen vi nå har gitt deg, sammen med informasjon fra medisinsk avdeling i Ålesund, danner et godt og tilstrekkelig grunnlag for den vurdering du skal gjøre med hensyn til nedbemanning av Hjerterehabiliteringa i Ålesund. Hele fagmiljøet innen Hjerterehabilitering i Norge følger spent med på din beslutning. Altfor ofte er det forebyggende tiltak som må lide når det er snakk om innsparing.

Nedbemanning av hjerterehabiliteringa var ment å være effektiv innsparing, men vi har vist det motsatte; det fører til rent økonomisk tap for sykehuset i tillegg til negative helse og sosialøkonomiske konsekvenser. Vi er en kreativ gjeng, vi er offensive og tror på økning i deltakelse gjennom et mer differensiert tilbud, men da må vi beholde stillingene!

Med vennlig hilsen,

Ingrid Granøien (i permisjon-tilbake fra januar- 20), Eli Åsebø og Liv Walderhaug.

+ Ole Martin Bersås som står i fare for å miste den faste stillinga si.