Kjære voksne, foreldre, trenere og støttespillere i barneidretten!
Jeg vil starte med å minne enhver på viktige spilleregler omkring barneidretten. Det skal være enighet om å gjøre spillerne god, og god oppførsel skal utøves også i tøffe og vanskelige situasjoner. Vi som voksne, foreldre og trenere skal skape gode rammer, man skal være en positiv rollemodell for barna, og noe av det viktigste er å trygge barna på sin egen arena. En god ramme og et godt fair – play fokus gir barna våre trygge opplevelser.
Med denne innledningen vil jeg rette oppmerksomheten over på en hendelse som skjedde på en turnering nylig, hvor min datter på 8 år var involvert. Min mening og ytring rettes til alle foreldre og trenere – og et håp om at vi skal jobbe sammen for at barn ikke blir rammet slik min datter ble i denne hendelsen. Jeg vil også rette søkelyset mot barneidrettens verdigrunnlag, som er åpenhet og inkludering, der alle barn skal oppleve mestring, trygghet og idrettsglede. Barneidretten er en stor del av den norske barnekulturen, og vi som foreldre har et felles ansvar å ivareta denne kulturen innenfor de gitte rammene.
To lag, to motstandere – møtes på fotballbanen. Lagene stilles opp for å ønske hverandre lykke til, og kampen sparkes i gang. Før denne kampen, har jentene våre i alderen 8–9 år, hatt en strålende cup.
Sola skinte fra klar himmel, det var glede på og utenfor banen. Det var en flott ramme rundt arrangementet. Dette er noe jentene våre gleder seg til på hver trening, det å spille fotballkamper og cuper, møte annen motstand og gjøre hverandre enda bedre. Det å kunne møtes på fotballbanen, skape spilleglede, det å kjenne på lagfølelsen, ja, rett og slett spille fotball og ha det gøy!
Så til hendelsen som skapte dette debattinnlegget. Jeg var ikke selv til stede, men jeg har fått det bekreftet av foreldre og trenere fra vårt lag som var vitne til det som skjedde. Og under kampen var det en situasjon som tok all oppmerksomheten fra det som skulle være fokuset – barneglede, fair play og gode opplevelser.
Det var en duell mellom to spillere, hvor den ene spilleren falt. Dette var en klassisk duell, hvor litt skulderduell og forsøk på å ta fra ballen fra motstanderen er vanlig. Da motstanderen falt, ytret hun at dette var vondt. Spilleren, min datter, som var så uheldig å takle», var rask med å unnskylde seg.
Det som utspilte seg videre, var hjerteskjærende og var ingen god opplevelse.
Foreldre av den skadelidende spilleren, hvorav en av foreldrene er trener for laget, stormet banen. De løp rett mot spilleren som hadde utført taklingen, min datter. Det ble ytret sinne, skjellsord og det var ord som ikke passet seg. Min datter, som trodde hun ikke hadde gjort noe galt, men bare fulgt spillets regler, ble umiddelbart lei seg og forlot banen. Jenta vår ble møtt med åpne armer på sidelinjen, av foreldre som prøvde å trøste en utrøstelig jente og fotballspiller.
Tanker som gikk gjennom vår jente var umiddelbart: Har jeg gjort noe galt? Jeg gjorde ikke noe galt, sant? Går det bra med den andre spilleren? Vår datter kom aldri på banen igjen.
Dette hører ikke hjemme i barneidretten, eller generelt – og er ikke i tråd med barneidrettens verdigrunnlag.
Vi skal være forbilder, rollemodeller, støttespillere – vi skal gjøre arenaen til barna våre trygge og spre positivt engasjement!
Vi jobber daglig for å lære barna våre hvordan de skal møte andre barn og mennesker, hvordan de skal behandle andre med respekt og være et godt forbilde.
Barn og unge speiler og lærer av atferd til voksne, gjennom både språkbruk og kroppsbruk.
Her vil jeg komme med en oppfordring til alle foreldre og trenere om å snakke pent om og rundt hverandre, og dersom man ikke har noe pent å si – så la være å si noe i det hele tatt.
Slik kan kommunene sørge for at alle barn kan være med på minst en fritidsaktivitet
«Viktig å motverke klasseskilje i barneidretten»
Hilsen engasjert supporter fra sidelinjen!
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.