«Norske politikere og medias unnfallenhet i møte med radikal islam er slående»

Islam: På bildet: Medlemmer fra Malaysias islamske råd speider etter nymånen, som bestemmer når ramadan begynner.   Foto: AP/NTB scanpix

Ytring

Hvor er norske politikere, medieprofiler og aktivister når minoriteter – som homofile, religiøse mindretallsgrupper og helt ordinære frihetsorienterte mennesker – blir utsatt for brutaliteter i islamske regimer? Er de for prektige og opptatte av å feire sin egen godhet i en tåketale eller et Pride-tog?

Norske politikere og medienes unnfallenhet i møte med radikal islam er slående.

Minoriteters menneskerettigheter er tydeligvis ikke like viktige når rettighetene gjelder ikke-vestlige mennesker i den ikke-vestlige verden, paradoksalt nok hvor disse er som sunket i jorden.

Spesielt én sak eksemplifiserer dette utmerket godt de siste dagene.

Indonesia er i ferd med å kriminalisere homofili, sex utenfor ekteskap, selvbestemt abort, samt gjøre blasfemilovene – som har medført religiøs forfølgelse av minoriteter (kristne, ateister, buddhister osv.) i landet – enda strengere. Indonesia er verdens fjerde største land (265 millioner ca.), og innehar verdens største muslimske populasjon (225 millioner).

Med en befolkningen nesten femti ganger større enn Norge, som verdens fjerde største land og med verdens største muslimske populasjon, presterer TV2 og Nettavisen likevel henholdsvis å sette fokuset på «turistfavoritten» og «ferieparadiset» Bali (bare ei av landets øyer), i stedet for de mange millioner av mennesker som er innbyggere i Indonesia og som må leve med radikal islams utbredte brutaliteter.

Islam nevnes 0 ganger i TV2s artikkel, mens Nettavisen artikkel nevner islam 1 gang ifm. en professors fagfelt. Hadde dette gjeldt et kristent lands innskrenking av abortloven (en rettighet Indonesia ønsker å fjerne totalt) eller noe som kom i nærheten av lovendringene som foreslås i Indonesia, tør jeg banne på at det ville vært mer oppmerksomhet i norsk media enn to turistartikler.

Se for deg om for eksempel Ungarn kriminaliserte homofile, sex utenfor ekteskap, innførte ekstremt strenge blasfemilover og gjorde som Indonesia ønsker nå. For øvrig har det gått nasjonalsport i å kritisere kristendommen de siste tiårene.

Hvor er alle Pride-entusiastene når homofili møtes med brutal avstraffelse, og nye lovendringer vil gjøre minoriteters liv enda vanskeligere? Hva med fri seksualitet? De som gnåler mest i Norge om disse temaene, men som etterkommer ekstreme religiøse og sitter stille når mye verre forekommer andre plasser i verden, fortjener bare én beskrivelse: Feige.