Den 10. oktober er det «Verdensdagen for psykisk helse». Det settes fokus på diagnoser, behandlingsformer og konsekvensene for dem som lider.
Det rettes sjeldent kritiske blikk på årsakene til mentale lidelser i Norge. På 1960-70 tallet oppsto en «kritisk psykiatri» i England med ringvirkninger til vårt land som belyste de sosiale og økonomiske forhold som ofte lå til grunn bak mentale lidelser. Man forkastet det eneveldige og dominerende diagnosesystemet som skjulte de samfunnsmessige årsakene til at flere og flere mennesker ikke lenger fungerte i de sterkt endrede samfunnsforhold. «Avvik» på alle områder fikk utspekulerte diagnoser og ble sykeliggjorte under de økonomiske krisene på 1970-80 tallet i kjølvannet av den nyliberalistiske bølgen som skyllet over Europa. Den ble resultatet av Thatchers og Reagans bidrag til en råere kapitalistisk ideologi. De påsto at kapitalistiske samfunn var friske. Det arbeidsledige og fattige enkeltmennesket som falt ut av samfunnet var sykt. Ja, selvforskyldt syk.
Det er vanskelig å finne rene medisinske årsaker til at antallet «behandlingstrengende« mennesker har økt formidabelt. Antall arbeidsledige i 1972 var 20.000; i dag 111.000. Antall sosialhjelpsmottakere i 1972 var 37.000; i dag 133.000. Flere uførepensjonister, sosialhjelpsmottakere og økt arbeidsløshet viser at utstøtingen av samfunnet har blitt enda mer massiv. Vi har vel 120.000 fattige familier i landet. Dette er naturlige konsekvenser av et mer dystert kapitalistisk samfunn. Økt konkurranse på arbeidsmarkedet, mer brutalt krevende psykisk arbeidsliv og et kaldt arbeidsmiljø fører til utstøting. Utstøting forklares av psykiatere, psykologer og politikere at det skyldes at den mentale helsen blant folk bare er blitt dårligere. Denne forklaringen kolporteres villig og ukritisk i medier og blant helsearbeidere. Leger er med på å skjule de egentlige grunnene til pensjonering og uføretrygd. Det ropes på flere psykologer og psykiatere og institusjonsplasser. La de syke få behandling. La samfunnet være i fred.
Det er hardt å leve under kapitalismen for et stigende antall mennesker. Det kreves ressurser, økonomisk, sosialt og psykologisk. At vel 300.000 i arbeidsdyktig alder er utestengt, og mange med psykiatriske diagnoser, sier mye om dette.
For å «løse» psykiatriproblemene har myndighetene lent seg på biologiske forklaringer på den mentale «sykeligheten». Det er billigere å «behandle» med tabletter og sprøyter enn å satse på et humant behandlingstilbud for dem som virkelig trenger det.
Norges Kommunistiske Parti (NKP) mener ar hvis Verdensdagen for psykisk helse ikke tar et oppgjør med det kapitalistiske samfunnet blir omsorgen for mental helse bare tomme ord og skrift i sand.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.