Torsdag er verdensdagen for psykisk helse. En utrolig viktig dag i dagens samfunn der sosiale medier har stor påvirkning på folk sine liv. Der apper som Instagram viser det «perfekte livet» og enkelte kleskjeder reklamerer for med den «perfekte kroppen». Jeg er her for å fortelle akkurat deg at du er bra nok.

Første steget er å snakke om det. Hvis vi som folkevalgte velger å sjeldent eller aldri ta opp temaet, så vil det ikke komme en løsning på det. La meg ta dere med inn i min hverdag på ungdomsskolen og på videregående. Jeg skulle alltid ha toppkarakterer, jeg skulle være best i idrett, sterkest, smartest og hver gang jeg ikke fikk til, så var jeg rett ned i kjelleren. Jeg ble sur på meg selv når jeg var sliten. For hver gang jeg sjekket Instagram så jeg alle de som var så pene, suksessfulle og «perfekte», men der var ikke jeg. Når jeg først bestemte meg om å søke om hjelp, så måtte jeg en lukket dør hos helsesykepleier. Jeg prøvde igjen uka etter, men da hadde ikke helsesykepleieren tid.

Det å spørre om hjelp var en lang kamp med meg selv. Jeg måtte ta flere runder med meg selv i ringen. Men når jeg møtte en lukket dør, tror du jeg noen gang turte å spørre om hjelp igjen? Jeg var såpass heldig at et sikkerhetsnett tok meg imot. Jeg har venner som ikke har vært like heldig og dessverre ikke er her lenger. Når du mister noen til noe så meningsløst som selvmord, da er det lov å være sur. Men jeg er mest av alt sur for at ingen snakker om det. Vi snakker om kreft, vi snakker om livskvalitet hos pasienter med fysiske plager, men tro meg når jeg sier at psykiske plager uten rett veiledning gir også redusert livskvalitet. Kan vi ikke snakke om det? For det som ikke snakkes om i dag det eksisterer ikke.

For vi som er unge i dag vi er generasjon prestasjon. Vi læres opp til å være perfekte. Vi læres opp til å ha de beste karakterene. I en pugge skole der de som husker fort belønnes, mens de som har andre talenter straffes. Der din evne til å være en god venn eller din evne til å formulere deg ikke belønnes. Mens evnen din til å huske stormingen av Bastillen belønnes med toppkarakter. En skole der et tall er avgjørende for hvor vellykket du er som person. Hvis du bedømmer en fisk etter dens evne til å klatre vil den alltid føle at den ikke er bra nok. Samtidig som sikkerhetsnettet til å ta imot dem som sliter ikke alltid fungerer.

Så la oss snakke om det. Vi som har et talerør og høres. La oss skrike det ut, så de som ikke tørr blir hørt. Det er et ansvar vi har som folkevalgte. Men det er en viktig ting du må ta med deg. Ikke la et tall avgjøre hvem du er. Ikke la andre på sosiale medier bestemme om du er der du skal. Du er bra nok, for du er et menneske og har derfor verdi. Og hvis du trenger hjelp aldri vær redd for å si ifra. Hvis jeg klarte det, så gjør du det og. Så får det bli vår oppgave som politikere å sørge for at hjelpen er der når du trenger den. Men aldri glem du er perfekt fordi du er deg og det kan ingen ta fra deg.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

AUF-medlem Daniel Pour Asgharian. Foto: Privat