Ser i Sunnmørsposten den 8. oktober at Farstad og Grepstad har slått seg sammen i en kronikk om nynorsken forherligelse. I kronikken er det en del antagelser som sikkert andre vil bestride.
«Den nynorske tradisjonen kjem godt med når byen no går saman med fire tydelege nynorskkommunar»
Jeg er litt mer opptatt med hva som skjer i dag, vi er tross alt snart ferdig med 2019. Jeg har tatt for meg floraen av annonser i Sunnmørsposten i løpet av en uke. Der var det til sammen 126 annonser fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og det offentlig. 11 av disse annonsene var på nynorsk, og 115 annonser på bokmål. (Flere av bokmåls-annonsene var fra bedrifter/organisasjoner i nynorsk-kommuner). Hva forteller dette oss? I lett hoderegning skulle prosenten av nynorskbrukere her bli ca 10 - 11 prosent. Disse tallene burde representere organisasjon- og næringslivet som det henvises til i kronikken.
Særlig siste avsnitt i kronikken er vanskelig å forstå. At det er en smule blandet folk i Ålesund, behøver ikke nødvendigvis å si at nynorsk bør være hovedspråket. Vi bokmålsbrukere aksepterer nynorsk og nynorskbrukere. Et direkte spørsmål til Farstad/Grepstad: Aksepterer dere nynorskforkjempere at vi bruker bokmål?? Og videre i siste avsnitt: Og her kommer det frem at «nynorsken var med å fremme Ålesund som handel og næringsby». Ja, det er mange rare begrunnelser for å fremme nynorsken.
Som konklusjon på dette innlegget, jeg er mot tvang av enhver art, herunder også bruken av nynorsk.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.