«Kutt i arbeidsavklaringspenger rammer sårbare unge»

Innleggsforfatter: Ruth-Wenche Hebnes Vinje, foredragsholder.  Foto: Privat

Ytring

Regjeringen vil ifølge Statsbudsjettet kutte i arbeidsavklaringspenger til unge under 25 år Innsparingen på 119 millioner skal brukes av NAV for å hjelpe disse unge inn på arbeidsmarkedet. Regjeringen har mottatt mye kritikk fra opposisjonen som sier at dette vil føre til større forskjeller og at noen kan ende på sosial stønad. Dagens situasjon er at disse unge går fra praksisplass til praksisplass som varer i 3 måneder uten å få arbeidskontrakt. Dette gjør noe med selvtilliten og motivasjonen til disse unge menneskene.

Unge kan få kutt i arbeidsavklaringspenger

Regjeringen foreslår å kutte minstesatsen for arbeidsavklaringspenger (AAP) for unge under 25 år, men vil sette inn tiltak for å få dem raskere i jobb.


Hvem er disse unge som går på arbeidsavklaringspenger? En del unge er ute av arbeidslivet for en kortere periode. Andre sliter med psykiske lidelser og vansker. Noen har nedsatt funksjonsevne, er rusavhengige og har andre diagnoser. Deres utfordringer er sammensatte og ofte har flere offentlige og private instanser vært inne for å støtte enkeltindividet. Dette er en sårbar gruppe med unge mennesker med lite ressurser, og vil kreve mye støtte og hjelp i en inkluderingssituasjon på en arbeidsplass.

Regjeringen ønsker å få disse i jobb gjennom en tettere oppfølging av den enkelte i NAV-systemet. Dette vil kreve økt kompetanse hos de NAV-ansatte. De må kartlegge hvilke evner og utfordringer den unge har, for å finne hvilket arbeid den unge er i stand til å stå i. Skal dette lykkes må NAV-systemet jobbe systematisk med å hente inn informasjon fra hele hjelpeapparatet til den unge arbeidssøkeren. De unge menneskene må deretter få karriereveiledning av høy kvalitet, noe som vil kreve et kompetanseløft hos de NAV-ansatte. I disse dager er det lagt fram et forslag til et nytt Kvalitetsrammeverk for karriereveileding i Norge der NAV-ansatte er en viktig målgruppe.

Hvordan skal man lykkes til å få flere bedrifter til å ta imot disse unge? For å treffe med dette tiltaket er regjeringen avhengig av at mange bedrifter ønsker å ta imot disse ungdommene. Dette vil kreve en stor arbeidslivsdugnad og regjeringen bør støtte disse bedriftene med økte ressurser i form av pengestøtte og økt kompetanse. Mitt inntrykk i dag er at mange bedrifter vegrer seg mot å ta imot disse unge, fordi dette vil kreve både tid og ressurser fra dem. Disse ungdommene vil kreve en omfattende oppfølging og dette kan gjøres ved at en fadder tar imot og følger ungdommene tett opp. Denne fadderordningen er nødvendig for å sikre sårbar ungdom trygghet i hvordan utføre arbeidsoppgavene og fungere i en bedrift. Mange bedrifter er i dag opptatt av å merkevare sin virksomhet med at de bidrar i samfunnet, det å hjelpe en sårbar ungdom med jobb vil være et viktig samfunnsansvar.

Ungdommene mottar arbeidsavklaringspenger enten de deltar i de ulike tiltakene eller ikke. Mange av ungdommene opplever å gå i praksisplass etter praksisplass uten å komme ut i vanlig lønnet arbeid. Dette oppleves veldig demotiverende og fører til at noen av disse heller velger å tilbringe tiden sin hjemme i sofaen eller bak PC-en. Disse vil da inngå i den store gruppen av NAVère. Hadde disse valgt annerledes dersom de hadde fått noe ekstra lønn for å være i arbeidslivet?

Myndighetene bør stille krav til de bedriftene som vil inkludere ungdom på arbeidsavklaringspenger. Disse bedriftene må kunne rapportere over en tidsperiode at de har ansatt ungdom som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det er viktig at man må sørge for at alle tiltakene som er igangsatt overfor disse unge menneskene er av god kvalitet, men dette må ivaretas uten at arbeidsavklaringspengene blir redusert!

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!