Etter en rekke merkelige påstander i et innlegg fra Ottar Grepstad (SMP 16.09.2019), hadde Bokmålsforbundet et svarinnlegg i SMP den 3.10.2019. I dette svaret ble samtlige av Grepstads påstander og argumenter tilbakevist og/eller plukket fra hverandre.
«I henhold til nynorsken har vi ikke noe norsk språk, kun en etterlevning fra dansketiden»
«Har det streifet Grepstad at det kanskje er nynorsken det er noe galt med? Eller at folk rett og slett ikke vil ha det?»
«Den nynorske tradisjonen kjem godt med når byen no går saman med fire tydelege nynorskkommunar»
Grepstad / Farstad skriver følgende: «Alt før den nye storkommunen er Ålesund en språkdelt kommune. Byen har ein nynorsktradisjon i både kyrkje, presse, skule, kommunal forvaltning, reiseliv – og gatenamn.
Vi forutsetter at paret Grepstad / Farstads intensjon er å argumentere for nynorsk. I så fall foreligger det her et godt eksempel på logisk brist. Mener de virkelig - at det faktum at Ålesund er en språkdelt kommune med bokmålsflertall - er et godt argument for å velge nynorsk? De fleste vil mene at det er et av de beste argumentene for å velge språknøytralitet! Vi formoder at fremtiden for språket i Ålesund er mer interessant for ålesundere enn historien (som Grepstad nå konsentrerer seg om). Som kjent har Bokmålsforbundet utarbeidet statistikker som viser et massivt bokmålsflertall ved etablering av den nye storkommunen.
Nynorsktilhengerne tar også en sjanse hvis de avslår det generøse tilbudet om språknøytralitet og får vedtatt nynorsk mot folkeflertallets vilje. En slik situasjon kan ende med folkeavstemning – som igjen godt kan resultere i bokmål!
Videre nevner Grepstad Elias Blix. Som dikter er Blix anerkjent både av bokmåls- og nynorskbrukere. Det som er mindre kjent, er at Elias Blix som kirkeminister var ansvarlig for det såkalte likestillingsvedtaket i 1885, hvor vi bl. annet kan lese følgende: « "... at det skal staa frit for Embeds- og Bestillingsmænd som enhver Anden i Skrift og i Tale at benytte det Sprog de selv ønsker, Bogsproget eller Landsmaalet til offentlig Brug." Synes Grepstad at Blix - med dette vedtaket - er et argument for å velge nynorsk som administrasjonsspråk i Ålesund kommune? Nei og atter nei! Blix sier jo rett ut at alle kan velge det de vil, med andre ord språknøytralitet!
Undertegnede har for øvrig oversatt noen av Blix sine tekster til bokmål. Av eksemplet nedenfor ser vi at teksten er like vakker på bokmål som på nynorsk.
«Barndomsminner fra Nordland»
Opprinnelig tekst: Elias Blix
Oversatt til bokmål ved S. Øksengård
Å, jeg vet meg et land langt der oppe mot nord
med en lysende strand mellom høyfjell og fjord
Der jeg gjerne er gjest der mitt hjerte er best
med de fineste, fineste band
Å, jeg minnes, å jeg minnes
å, jeg minnes så vel dette land
Å jeg minnes, å jeg minnes,
å, jeg minnes så vel dette land!
Fjell som kneiser mot sky med sin krone av snø
og med løvkåpe ny, det seg speiler i sjø.
Og det smiler mot strand med sin bringe i brann
i den solklare, solklare kveld.
Å jeg minnes (...)så vel dette fjell!
Ja, jeg kjenner det sted der jeg lekte som gutt
der jeg alltid fant fred etter leken var slutt.
Der jeg gråt eller lo på den grønnkledde mo,
mellom blomster, ja blomster og fred.
Å jeg minnes (... )så vel dette sted !
Men det skiftende hav som nå drømmer så stilt
blir en frådende grav når det reiser seg vilt.
Snart det lokker og ber, snart det gråter og ler
og drar båten, drar båten i kav.
Å jeg minnes (....)så vel dette hav !
Dette hjem er meg kjært som det beste på jord
det mitt hjerte er nært med den blikkstille fjord.
Og de blånende fjell og den strålende kveld
tanken leker med, leker med dem.
Å, jeg minnes (....)Å, jeg minnes så vel dette hjem !
Å, jeg lengter så titt dette landet å se
og det drar meg så blidt når jeg langt er avsted.
Med den våknende vår blir min lengsel så sår,
Så å gråte, ja gråte jeg kan.
Å, jeg minnes (...)Å, jeg minnes så vel dette land.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.