«Nynorsk og identitet i nye Ålesund»

Underteikna les ofte tekstar på bokmål, men har aldri tenkt at det skulle endre eller øydelegge min identitet

Illustrasjonsfoto: Staale Wattø 

Ytring

Mange kreative argument er brukt i det ålesundske korstoget mot nynorsk i nye Ålesund, til dømes av Kristin Gaaseide Aure frå Bokmålsforbundet Sunnmøre i Sunnmørsposten 26. oktober.

Eitt av dei mest fantastiske argumenta, som ho og fleire andre innsendarar i avisa har nytta, er at nynorsk som administrasjonsspråk i den nye kommunen vil øydelegge identiteten til dei som brukar bokmål som skriftspråk.

På Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) skriv dei slik om identitet (på bokmål, så berre les utan fare):

«Personlig identitet er det som gjør deg til den unike personen du er, og som skiller deg fra andre mennesker. Utseende, holdninger, kunnskaper, smak og kropp er noe av det som utgjør din personlige identitet.

Samtidig er mennesket del av et større fellesskap. Vi kan inngå i ulike grupper, og slik har vi en sosial identitet. Vi er en del av geografiske, sosiale og kulturelle fellesskap, som bosted, interesser, aktiviteter og politikk. De to identitetene er avhengige av hverandre og utfyller hverandre.»

At det å stå i fare for å måtte lese eit kommunalt dokument på nynorsk skulle rokke ved identiteten til eit elles normalt og friskt menneske i nye Ålesund, er vel å tyne i meste laget ut av dette argumentet. «Som bokmålsbruker føler jeg meg trampet på! Hva med min identitet?» skriv Kristin Gaaseide Aure.

Underteikna les ofte tekstar på bokmål, men har aldri tenkt at det skulle endre eller øydelegge min identitet. Her i Sumpen står artiklar på nynorsk og bokmål om kvarandre, og eg les dei utan ein gong å tenkje over kva for eitt av dei to «målformene» dei er skrivne på.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.


Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!