I oktober i fjor ble den første kartleggingen av norsk høyreekstremisme etter 22.juli 2011 offentliggjort.
Dette forskningsprosjektet og rapporten om høyreekstreme i Norge har blitt ledet av Tore Bjørgo, leder for Senteret for ekstremismeforskning ( C-Rex ). Dette prosjektet kom forøvrig i stand etter at Justis-og beredskapsdeptet i 2015 utlyste dette forskningsoppdraget, som igjen ble vunnet av Politihøgskolen og HL-senteret. C-Rex ble opprettet i 2016, og ble da en del av dette prosjektet.
Ikke siden 1990-tallet er det inntil i fjor blitt laget en samlet oversikt over de høyreekstreme miljøene i Norge.
« Det er noen slående endringer, « sier professor Tore Bjørgo ved C-rex. Bjørgo som har forsket på ekstremisme i 30 år sier at den mest dramatiske endringen i den norske høyreekstremismen er at ungdomsmiljøene er så godt som forsvunnet.
« Tidligere fantes det noen attraktive høyreekstreme arenaer for ungdom. De er borte «, sier Bjørgo.
Bjørgo tror også at det rasistiske drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen på Holmlia i Oslo i 2001 ble en vekker for mange.
Dette bidro til en bråstopp i rekrutteringen blant ungdom, og dette drapet var et sjokk som også gikk langt i inn i de unges rekker sier Bjørgo videre. En annen årsak til at det ikke lenger er ungdom i høyreekstreme miljøer, er at fremmedfrykten blant norsk ungdom generelt har gått ned.
« For 20-30 år siden fantes det mye fremmedfrykt blant ungdom, det var nytt og sjokkartet med mange med en annen bakgrunn. Dagens ungdom har vokst opp i et flerkulturelt miljø, hvor de ser at de fleste ungdommer med en annen etnisk og kulturell bakgrunn er helt ålreit, selv om det også her finnes noen drittsekker. Ungdommer generaliserer ikke på samme måte som de gjorde før, da dette var nytt og skremmende «
Holdningsundersøkelser viser at fremmedfrykten i dag befinner seg i den mer voksne del av befolkningen, påpeker Bjørgo. De høyreekstreme miljøene består i dag nesten utelukkende av godt voksne og eldre. Det får også konsekvenser for forebyggingsarbeidet. Apparatet i lokalsamfunnet som tidligere rettet seg inn mot ungdom, vil ikke lenger treffe. Overfor voksne ekstremismer som går over grensene for lovlige ytringer er det bare politiet, Kriminalomsorgen, NAV og helsevesenet som har relevante virkemidler, mener Bjørgo.
Den høyreekstreme aktivismen har også i stor grad flyttet seg fra fysiske møter til sosiale medier. Og mens den fysiske volden er blitt redusert, er det en kraftig økning i hatefulle og truende ytringer på internett. Og her viser det seg at 40% av alle toppolitikere har mottatt alvorlige trusler, og hver tiende har vurdert å slutte som følge av belastningen. Dette i følge en undersøkelse Bjørgo og Politi-høgskolen nylig har gjennomført. Og det sier seg selv at slike trusler og hets mot politikere og andre er en trussel mot vårt demokrati.
Forskerne har også sett på konspirasjonsteorier og endringer i holdninger. Der miljøene tidligere så på « fremmedkulturell innvandring « som en trussel, har fienden i dag i stor gard blitt islam og muslimer. Dette samtidig som at grensene for hva det er akseptabelt å si offentlig om muslimer og islam, er blitt flyttet mye i løpet av de siste 10-15 årene, mener Bjørgo.
« Det er ganske mye som blir sagt om islam og muslimer, som ikke ville ha blitt akseptert hvis man hadde sagt jøde i stedet. Man ser at terskelen for hva som blir akseptert, er ganske forskjellig. Man bør sette et stort spørsmålstegn ved om det er riktig. «
På spørsmål om Bjørgo her har et eksempel, svarer han slik:
« Hvis noen hadde sagt snikjødifisering av samfunnet, tror jeg mange ville ha reagert på det «, sier han «.
I denne forbindelse påpeker forskerne her at islamfiendtlige holdninger har fått fotfeste « langt inn i den politiske hovedstrømmen «. Påstander om « snikislamisering « og at andre politikere støtter islamistiske terrorister, kan bidra til å normalisere konspiratoriske forestillinger om at politiske motstandere legger til rette for islams invasjon av Europa, mener Bjørgo. Og her sikter Bjørgo til den herostratisk berømte Facebook-posten der Fr.p.`s Sylvi Listhaug hevdet at « Ap. mener terroristers rettighetet er viktigere enn nasjonens sikkerhet «. I denne forbindelsen er det også grunn til å nevne Anders Romarheims kommentar til Listhaugs uttalelse her. Romarheim som bl.a. var ekspert for Gjørv-kommisjonen når det gjaldt innholdet i Behring Breiviks manifest, kommenterte Listhaugs uttalelse på følgende måte:
« At en sittende justisminister fronter en idè som er så nært tankegodset i Behring Breiviks manifest, ikke virkemidlene, er nærmest ikke til å tro «.
På spørsmål om hvordan en skal skille den legitime religionskritikken fra islamofobiske holdninger, svare Tore Bjørgo på denne måten:
« Det handler om generalisering. Det er helt på sin plass å være kritisk til, og diskutere sider ved islamsk praksis. Det som er problematisk er hvis man konstruerer konspirasjonsteorier om at politikere er en del av en sammensvergelse om å snikinnføre islamsk dominans i Europa eller i Norge.
Muslimer som er aktive i politikken har også blitt tillagt skjulte motiver. Da har man gått langt ut over grensene for hva som er greitt «, påpeker Bjørgo.
Samtidig som islamfiendtlige ytringer er blitt mer vanlig, har hatkriminalitet mot muslimer økt.
Som en konsekvens av dette har nå regjeringen omsider konkrete planer om å sette ut i livet en handlingsplan mot muslimhat. Fra før har vi handlingsplaner mot radikalisering og ekstremisme, og i tillegg handlingsplaner mot jødehat.
Problemet er imidlertid at slike handlingsplaner må følges opp i praksis. Ikke minst må enkelte medlemmer av regjeringen både i ord og handling nå i praksis begynne å vise at de mener alvor med alle disse handlingsplanene. Da blir det også lettere å få med seg befolkningen forøvrig.
FNs generalsekretær Antònio Guterres uttalte tidligere i år følgende:
« Hat er en trussel mot oss alle. Å bekjempe hatretorikk er derfor en jobb for oss alle «.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.