I mangfoldige innlegg i Sunnmørsposten og delvis i Nytt i Uka er det på bokmål argumentert mer eller mindre saklig mot forslaget om Ålesund som «nynorsk-kommune». Det «generøse» alternativet er «språknøytralitet», slik at alle angivelig kan få skrive som de sjøl vil. Men andre har pekt på at Ålesund kommune i praksis har vært språknøytral i mange år. Problemet er at bokmål da er blitt brukt omtrent overalt, og skjemaer og annet har bare eksistert i den målforma. Nynorskbrukere er blitt diskriminert på flere måter.
I Nytt i Uka 23.10. står «frustrerte kommunetilsette» fram og klager sin bitre nød fordi de er tvunget til å skrive nynorsk. «Mellom anna på personalavdelinga sit dei no og skriv om personalhandbøker og skjema til nynorsk».
Ja vel? I en språknøytral kommune skulle dette sjølsagt ha vært gjort for mange år siden! Her ser vi svært tydelig hvordan såkalt språknøytralitet fungerer. Når flere kommuner nå sammen skal bli «Stor-Ålesund», er det sannelig på tide at nynorsk får sin rettmessige plass i kommuneadministrasjonen.
Og når ordføreren på samme avisside beroliger med at kommuneansatte for det meste fortsatt vil kunne skrive tekster i den målforma de sjøl foretrekker, bør nynorsk administrasjonsspråk være svært overkommelig også for de som bare har lært nynorsk som sidemål i skolen. Offentlig ansatte som synes dette likevel er for vanskelig, må få kurs i skriftlig bruk av rett og god nynorsk. Der fins også lærebøker for sjølstudium...
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.