Leserinnlegg:

«Verden går videre!»

For alle: Guds rike er for alle, uansett legning, skriver innleggsforfatteren. Bildet er fra Bygdepride i Volda i 2018. 

Leserinnlegg

I sin korte kommentar til mitt leserinnlegg «Likekjønnet vielse – en fest for kjærligheten» i Smp den 20.10. Gjør Ingebrigt Austnes rede for det han mener er den norske kirkes egentlige mening om homofilt samliv. Han viser til vedtak i lærenemnda i 1995, og til bispemøtet i 2005. Altså vedtak gjort for 24 og 14 år siden. I kirkelig sammenheng er dette ikke lang tid, men det har rent en god del vann i havet siden den gang.

Slik det er i dag har Den norske kirke to syn når det gjelder likekjønnet ekteskap, og det er opp til hver enkelt prest eller kirkelig ansatt om vedkommende ønsker å vie eller legge til rette for slike vielser.


Motstanderne mot likekjønnet ekteskap hevder at de er «rettroende» når det gjelder denne saken, og at vi kristne som mener det motsatte driver med vranglære. Atter en gang viser Austnes til kirkens lære og tolkningen av Paulus sine ytringer om homofili når han argumenterer for sitt syn. Jeg setter pris på at Austnes på denne måten blir mer saklig i sin argumentasjon. I sin kronikk, smp den 10.10. viser Austnes i stor grad til barns rettigheter når han argumenterte for sitt syn. Da sluttet han rekkene med Mari Bruset, som også har dette som et hovedargument mot likekjønnet ekteskap.


Ifølge henne vil et barn som vokser opp med en far og medfar eller mor og medmor ikke få oppfylt sine grunnleggende rettigheter, noe som hun da mener er skadelig for barnet. Denne argumentasjonen blir i stor grad adoptert av konservative kristne. Når vi som støtter likekjønnet ekteskap viser til vitenskapelige studier som slår fast at barn som vokser opp med likekjønnede foreldre mestrer livet, blir svaret fra Bruset at disse undersøkelsene har sine begrensninger både når det gjelder metode, tolkning og tidsbruk. Det Bruset ikke forteller oss er hvilke studier hun legger til grunn for sitt syn!

Austnes prøvde å komme med et saklig tilsvar på mitt leserinnlegg, det setter jeg som sagt pris på.
I kommentarfeltet under mitt forrige leserinnlegg, ser vi en uforsonlig debatt om emnet. Personlig har jeg mottatt brev pr. post hvor jeg blir bedt om å endre syn for å unngå evig fortapelse. Ja, det kan tydeligvis koste å ytre seg i denne saken, men jeg kan forsikre brevskriveren om at hans brev ikke har ført til at jeg har endret syn. Så får heller den som er uten synd kaste den første steinen.


Mitt engasjement i denne saken har, som nevnt i mitt tidligere leserinnlegg, sitt utgangspunkt i hvordan Jesus møtte mennesker som av en eller annen grunn hadde et negativt stempel på seg, mitt høyeste ønske er at alle mennesker skal få et møte med Jesus. Et møte med evangeliet.

Dessverre opplever mange at det betyr at man må tilpasse seg og gi avkall på deler av seg selv først. «Du kan godt være homofil – men ikke leve det ut i et samliv velsignet av Gud»

Paulus var en forkjemper for evangeliet. Det glade budskapet. Dette kommer dessverre i skyggen av hans syn på slaveriet, kvinnenes plass i forsamlingen og homofili. I 2019 er hans tanker om slaveri ikke lenger noe det legges vekt på. Kvinnene har blitt likestilt med menn i nesten alle sammenhenger. I dag har vi et flertall av kvinnelige biskoper i Den norske kirke. Dette er fakta, selv om ikke alle liker det. I spørsmålet om homofili har Den norske kirke gjort et godt valg når kirkemøtet åpnet for å likestille ekteskapet mellom mann og kvinne med likekjønnet ekteskap.

Verden går videre – til deg som er skeiv og regner deg som kristen, eller har regnet deg som kristen og alle andre uansett legning. Guds rike er også for deg, hele deg! – ser fram til å møte deg i kirka!

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!