Regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon, så hvorfor satser vi ikke på kunnskap i fylket vårt?

Det er forstemmende å se på den heller labre satsingen på kommende kunnskapsgenerasjon. Prosjekt «Omstilling 2020» i Møre og Romsdal Fylkeskommune, har vært en lukket prosess der skoleledere og tillitsvalgte har fått munnkurv.

Prosjektgruppa utgreier organisering av tilbuds- og skolestruktur for videregående opplæring, overordna mål er: «Skole- og tilbodsstrukturen er tilpassa, slik at den gir kompetanse og kapasitet til å nå måla i kvalitetsplan for vidaregåande opplæring og understøtter regionen sitt framtidige behov for kompetanse og arbeidskraft innafor ein berekraftig økonomi».

I det videre saksframlegget til skoleeier er hverken målene i kvalitetsplanen eller kompetanse for framtida nevnt, og det er satt opp en gedigen spareplan for reduksjon av driftsnivået i videregående opplæring gjennom en nedlegging av utdanningstilbud de neste fire årene. Samfunnsoppdraget er redusert til å omhandle økonomi.

Fagfornyelsen er både nye læreplaner i fagene og ny overordnet del av læreplanen, skolens grunnlov, som skal integreres i alle fag.

«Store deler av arbeidslivet preges av teknologisk utvikling. Teknologiske endringer og nyvinninger vil bidra til å endre digitale og fysiske produksjonsprosesser for både varer og tjenester. Sysselsettingsveksten de siste ti-årene har vært særlig sterk i kunnskapsbaserte næringer. En godt utdannet og omstillingsdyktig arbeidsstyrke, vil bidra til å lette omstillingskostnadene i økonomien. Det stiller krav til fornyelse, også i utdanningssystemet» (Meld.St.28)

I sparetiltaket er det foreslått en stor reduksjon i yrkesfaglige studietilbud. I 2019 søkte på landsbasis 51 prosent av elevene seg til yrkesfaglig utdanning, i vårt fylke var denne andelen på 54 prosent.

En reduksjon i tilbudet vil føre til at en høyere andel elever ikke får oppfylt førstevalget sitt. Trivsel, motivasjon og mestring er grunnleggende faktorer for å gjennomføre utdanningen.

Likevel må disse to målsettingene veies opp mot den kompetansen vi i regionen trenger i fremtiden. Dette krever strategisk tenkning. Ja, det er vanskelig. Men helt nødvendig.

Elevene skal motiveres til å skape, og til å vise engasjement og utforskertrang gjennom forskning, kultur, kunst og entreprenørskap, samtidig som elevenes primærønsker må avveies opp mot bransjens behov, og opp mot fremtidige behov for kompetanse.

Hovedutredningen til Liedutvalget kommer i desember 2019, der vurderer utvalget ulike modeller for videregående opplæring, og kommer med forslag til endringer i struktur og fagsammensetning.

Vedtaket som Utdannings- og kompetanseutvalget mandag leverte fra seg til Fylkestinget er kunnskapsløst og lite fremtidsrettet.

Skoleutvikling har havnet i skyggen av sparetiltak og økonomiske prioriteringer. Fylkesadministrasjonen og politikere har blitt mest opptatt av å skjære ned på antall utdanningstilbud, heller enn å legge en strategisk plan for en tilbuds- og skolestruktur som er dimensjonert for fremtidens behov for kompetanse og til elevenes beste.

Det vil gi politikere, fylkesutdanningssjefen, skoleledere og arbeidstakerorganisasjonene tid og rom for å utarbeide en strategisk plan for videregående opplæring basert på nasjonale politiske beslutninger og med lokale tilpasninger.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!