Om å spare seg til fant

Labert: Det er forstemmende å se på den heller labre satsingen på kommende kunnskapsgenerasjon, mener Utdanningsforbundet ved Stranda videregående skole. Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix 

En reduksjon i tilbudet vil føre til at en høyere andel elever ikke får oppfylt førstevalget sitt

Leserinnlegg

Regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon, så hvorfor satser vi ikke på kunnskap i fylket vårt?

Det er forstemmende å se på den heller labre satsingen på kommende kunnskapsgenerasjon. Prosjekt «Omstilling 2020» i Møre og Romsdal Fylkeskommune, har vært en lukket prosess der skoleledere og tillitsvalgte har fått munnkurv.

Prosjektgruppa utgreier organisering av tilbuds- og skolestruktur for videregående opplæring, overordna mål er: «Skole- og tilbodsstrukturen er tilpassa, slik at den gir kompetanse og kapasitet til å nå måla i kvalitetsplan for vidaregåande opplæring og understøtter regionen sitt framtidige behov for kompetanse og arbeidskraft innafor ein berekraftig økonomi».

I det videre saksframlegget til skoleeier er hverken målene i kvalitetsplanen eller kompetanse for framtida nevnt, og det er satt opp en gedigen spareplan for reduksjon av driftsnivået i videregående opplæring gjennom en nedlegging av utdanningstilbud de neste fire årene. Samfunnsoppdraget er redusert til å omhandle økonomi.


Lærere ved videregående skoler i Møre og Romsdal går ut i politisk streik

Mandag går lærere ved videregående skoler i Møre og Romsdal ut i politisk streik på grunn av kuttforslag.

I skolen arbeider vi med Fagfornyelsen, en reform initiert av Stortinget, og bygger på Meld.St. 28 «Fag - fordypning - forståelse», basert på NOU 2014:7 «Elevenes læring i fremtidens skole», og NOU 2015:8 «Fremtidens skole».

Fagfornyelsen er både nye læreplaner i fagene og ny overordnet del av læreplanen, skolens grunnlov, som skal integreres i alle fag.


Utdanningsdirektoratet, skoleledere og ansatte i videregående skole samarbeider i disse dager for å rigge skuta for en ny seilas, å utdanne og danne elevene med tanke på fremtidens behov for kompetanse. Dersom skoleeier, fylkesadministrasjonen og politikere, vil være med på denne seilasen, må de mønstre på, skuta forlater snart kaia. Uten skipper og styrmann på brua, er det ikke sikkert vi lykkes med å endre og forbedre den videregående opplæringa i fylket vårt.

Samfunnet er i endring, og endringene skjer i raskt tempo på mange samfunnsområder.

«Store deler av arbeidslivet preges av teknologisk utvikling. Teknologiske endringer og nyvinninger vil bidra til å endre digitale og fysiske produksjonsprosesser for både varer og tjenester. Sysselsettingsveksten de siste ti-årene har vært særlig sterk i kunnskapsbaserte næringer. En godt utdannet og omstillingsdyktig arbeidsstyrke, vil bidra til å lette omstillingskostnadene i økonomien. Det stiller krav til fornyelse, også i utdanningssystemet» (Meld.St.28)

I sparetiltaket er det foreslått en stor reduksjon i yrkesfaglige studietilbud. I 2019 søkte på landsbasis 51 prosent av elevene seg til yrkesfaglig utdanning, i vårt fylke var denne andelen på 54 prosent.


Kuttene i fylkeskommunen: Ber Nordland se til Møre og Romsdal, ikke omvendt

Flere av Høyres folk i fylkestinget mener Møre og Romsdal må se til Nordland for å spare penger. Nå får de svar. Det er Nordland som må lære av Møre og Romsdal.

Målsettinger i kvalitetsplanen for videregående opplæring er at så mange som mulig skal få førsteønsket sitt oppfylt og flere skal gjennomføre.

En reduksjon i tilbudet vil føre til at en høyere andel elever ikke får oppfylt førstevalget sitt. Trivsel, motivasjon og mestring er grunnleggende faktorer for å gjennomføre utdanningen.

Likevel må disse to målsettingene veies opp mot den kompetansen vi i regionen trenger i fremtiden. Dette krever strategisk tenkning. Ja, det er vanskelig. Men helt nødvendig.


Nøgd med spleiselag som kan berge nedleggingstrua linje

Vil redde kulde- og varmepumpelinja i Haram.

I desember 2018 kom NOU 2018:15 «Kvalifisert, forberedt og motivert».

Elevene skal motiveres til å skape, og til å vise engasjement og utforskertrang gjennom forskning, kultur, kunst og entreprenørskap, samtidig som elevenes primærønsker må avveies opp mot bransjens behov, og opp mot fremtidige behov for kompetanse.

Hovedutredningen til Liedutvalget kommer i desember 2019, der vurderer utvalget ulike modeller for videregående opplæring, og kommer med forslag til endringer i struktur og fagsammensetning.


Slo alarm om skolekutt

 Møre og Romsdal Lektorlag med bekymringsmelding til kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

Disse rapportene indikerer hvilken kurs vi bør stake ut for fremtiden. Endringer i utdanningstilbud og skolestruktur bør ikke gjennomføres før denne utredningen er klar.

Vedtaket som Utdannings- og kompetanseutvalget mandag leverte fra seg til Fylkestinget er kunnskapsløst og lite fremtidsrettet.

Skoleutvikling har havnet i skyggen av sparetiltak og økonomiske prioriteringer. Fylkesadministrasjonen og politikere har blitt mest opptatt av å skjære ned på antall utdanningstilbud, heller enn å legge en strategisk plan for en tilbuds- og skolestruktur som er dimensjonert for fremtidens behov for kompetanse og til elevenes beste.


De 23 videregående skolene i fylket vårt klarer utmerket godt gjennom en felles dugnad å spare inn 50 millioner kroner i 2020.

Det vil gi politikere, fylkesutdanningssjefen, skoleledere og arbeidstakerorganisasjonene tid og rom for å utarbeide en strategisk plan for videregående opplæring basert på nasjonale politiske beslutninger og med lokale tilpasninger.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!