Utdanning

«Vi ønsker flere medisinstudenter velkommen til Ålesund og Helse Møre og Romsdal!»

Grimstadutvalgets utredning om muligheten for å øke antall studieplasser i medisin i Norge ble nylig lagt frem.

Kurs: Bioingeniør Randi Jensen arbeider med pasientnære analyser ved Sykehuset Levanger og kurser fjerdeårs NTNU Link-studenter i ulike prøvetakings- og analysemetoder. Foto: NTNU 

Leserinnlegg

Utvalget er nedsatt av Kunnskapsdepartementet med oppdrag om å foreslå mulige løsninger for å øke utdanningskapasiteten nasjonalt. Helsedirektoratet og andre har pekt på at Norge bør ha en målsetting om å utdanne 80 – 90 % av eget legebehov. Argumentene for dette er flere, både hensyn til faglig standard og solidaritet overfor verdenssamfunnet. Ideelt sett burde norske helseutdanninger ha kapasitet til å tilby utdanning til studenter fra land med langt større helseutfordringer enn det vi har. Slik er det langt ifra i dag.

Det regionale helseforetaket i Midt-Norge og NTNU støtter anbefalingene fra Grimstadutvalget. Utdanningskapasiteten i Norge bør gradvis øke til å dekke minst 80 % av legebehovet. Det bør skje gjennom de allerede etablerte medisinutdanningene. Her er det allerede etablert administrativt støtteapparat og kostbar infrastruktur for både den basalfaglige (molekylærbiologi, fysiologi, anatomi etc.) og den kliniske delen av utdanningen. I tillegg vil spredning av basalfag på flere universiteter bidra til å utarme forsknings- og fagmiljøer, redusere kvalitet og internasjonal konkurranseevne.

Det er kostbart å utdanne leger og det tar lang tid fra start til ferdig legespesialist. Som utredningen peker på så bør man i større grad utnytte lokalsykehus og kommunehelsetjenesten i utdanning av framtidens leger. Det gir også grunnlag for utvidet kapasitet da flaskehalsen i dag hovedsakelig er tilgang til utdanningsplasser i klinikken, mens det er rom for økt antall studenter innenfor basalfag ved dagens fakulteter med medisinutdanning.

I Midt-Norge er vi klare til å øke kapasiteten på medisinutdanningen. Forutsetningene er selvsagt tilstrekkelig økonomi og en rimelig tidshorisont. Vi har imidlertid et svært godt samarbeid mellom helseforetak og universitet, noe som er viktig for å lykkes.

Vi har også «øvd» oss i ett år. Med Sykehuset Levanger som hovedbase, men også Sykehuset Namsos, kommunehelsetjenesten, Nord universitet og HUNT forskningssenter på laget prøver vi ut en desentral studiemodell for et begrenset antall studenter fra 3. studieår (per i dag 16 plasser per kull). Modellen kaller vi Link NTNU. Link står for «langsgående integrert klinisk tjeneste», og vi er først ut i Norden med å benytte en slik studiemodell i deler av medisinstudiet.

Etter å ha gjennomført de to første studieårene på Campus Øya i Trondheim, flyttes studentene ut til lokalsykehus og i kommunehelsetjenesten. Studentene må i større grad ta ansvar for læringsprosessen selv. Det gir frihet, men også ansvar. Studentene blir møtt med tydelige forventninger om faglig progresjon. Læringsmål og evalueringer er som for de øvrige medisinstudentene.

Undervisningen foregår i realistiske situasjoner i sykehus, allmennpraksis og helsehus hvor studentene lærer ved å være en aktiv part i behandling av pasientene sammen med leger og annet helsepersonell.

Etter fusjonen mellom NTNU og de tidligere høyskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund i 2016, er NTNUs samarbeid med helsetjenestene i Møre og Romsdal styrket. I Levanger har NTNU et faglig nav i HUNT forskningssenter (Helseundersøkelsen i Trøndelag).

I Ålesund vil NTNUs Institutt for helsevitenskap kunne få en tilsvarende funksjon. En økning av antall medisinstudenter i Møre og Romsdal til samme nivå som i Levanger, kan gjennomføres ganske raskt. Deretter vil antallet studieplasser kunne økes gradvis i samarbeid mellom helseforetak, kommuner og universitetet.

Studentenes tilbakemeldinger på LINK-modellen er tydelige: Dette er en god utdanning! Samtidig er signalene fra både spesialisthelsetjenesten og de involverte kommunene svært positive.

NTNU Link som studiemodell har stor betydning for pasienter, lokalsykehus og kommunehelsetjeneste. Samarbeidet mellom helsetjenestene og fagmiljøene ved universitetet styrkes. Å ha medisinutdanning bidrar til økt rekruttering av fagfolk med akademisk kompetanse lokalt.

De som tidligere søkte seg til Trondheim for å komme nær forsknings- og utdanningsmiljøene ved NTNU kan i større grad bli værende ved lokalsykehusene. Godt faglig samarbeid og deltakelse i forskning og undervisning vil styrke fag og kvalitet i helsetjenestene ytterligere. Det er godt nytt for befolkningen i hele Midt-Norge.

Vi håper at politiske myndigheter følger opp Grimstadutvalgets anbefaling om økt kapasitet på medisinutdanningen i Norge. Med fornuftig ressurstilførsel og i et tempo som utdanningsinstitusjonene og helsetjenestene kan håndtere, er vi sikre på at dette ikke bare er gjennomførbart, men et viktig grep for å fortsatt sikre kvalitet og likhet i helsetilbudet til befolkningen.