Leserinnlegg:

«Splittelse i en samlende prosess»

Innleggsforfatter: Fredrik Skodje, kommunestyrerepresentant for Ålesund Frp.  Foto: Staale Wattø

Leserinnlegg

I sin ytterste konsekvens er tvungen målform diskriminerende. Dette bør alle folkevalgte ta inn over seg før de gjør sitt valg i denne saken 12. desember.

I språkdebatten om nye Ålesund har det vært skrevet mange innlegg både i aviser og på sosiale media i det siste. Det har vært mye følelser i sving og det er åpenbart at målform har stor betydning for folks identitet, uavhengig av målføre til avsender av innleggene. Felles er at de fleste føler seg tråkket på ved å bli påtvunget et målføre en ikke behersker eller identifiserer seg med.

På Sunnmøre har vi en stolt, felles kulturarv. Og denne er sterk. Vi er stolte over at vi er arbeidsomme, vi er stolte over av at vi klorer oss fast her ut i havgapet, vi er stolte over at «å gi opp» ikke finnes i vårt vokabular og ikke minst er vi stolte av språket vårt - det være seg om vi har nynorsk eller bokmål som målføre.

Den betente språkdebatten i nye Ålesund:

Fleire bokmålsbrukarar røystar for nynorsk

Språkvedtak i nye Ålesund:


Nå som fem flotte og sterke kommuner på Sunnmøre skal slås sammen til én, er det da fornuftig å polarisere sammenslåingen ved å velge det målføre som mindretallet bruker når man vet hvor dypt språket sitter i den sunnmørske folkesjela? Jeg bare spør. Hadde det ikke vært mer samlende og framtidsrettet og heller velge å møtes på nøytral grunn og samles rundt språknøytralitet? Jeg tror da at de andre verdiene vi har i vår sunnmørske folkesjel hadde hatt mye større vekstpotensial.

Språk er svært viktig for folks identitet og det er slått fast i FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter at ingen skal diskrimineres med bakgrunn i blant annet sitt språk. Det er ikke helt utenkelig at ved å vedta at Ålesund skal være en nynorskspråklig kommune, støter man fra seg fremtidig dyktige medarbeidere som er vokst opp på Østlandet og som ikke behersker annet enn bokmål. Eller at disse, eller enkelte innfødte ålesundere som har skrevet bokmål siden de var små, vil føle seg fremmedgjort eller ikke får realisert sitt potensial som menneske i en organisasjon hvor én målform er den foretrukne. Det er spesielt underlig at dette er den ønskede språkpolitikken all den tid kommunen har som ambisjon om å forankre fremtidig utvikling på FNs bærekraftsmål som blant annet bygger på de verdier som fremkommer i denne konvensjonen.

Formannskapet sa ja til nynorsk i nye Ålesund:

Språkplan skal lage kjøreregler

Nye Ålesund skal være en nynorskkommune, men en språkbruksplan skal avgjøre hvordan dette skal gjennomføres i praksis.


Nå kan man kanskje tenke at jeg overdramatiserer ved å trekke fram FN-konvensjoner i denne debatten og at det kanskje er mer prekære og dagsaktuelle problemstillinger som diskriminering basert på kjønn, rase, etnisitet, opprinnelse, mm. som bør prioriteres. Og det er forhåpentligvis få som ville ha foreslått at man skulle forfordele noen i den nye kommunen på bakgrunn av disse kriteriene. Men man må være klar over at språklig diskriminering likestilles med dette i denne konvensjonen. Man skal ikke gå mange tiår tilbake før det var åpenbar diskriminering både når det gjelder språk og målform i Norge. Og man må huske at det er mottaker som har definisjonsmakten av hva som oppleves som diskriminering. Det er derfor viktig at man utvider perspektivet i denne saken.

Tillitsvalgte om målform i nye Ålesund:

Ansatte kritiske til å bli nynorsk-kommune: – Føler det blir påtvunget oss

– La ansatte få skrive på den målformen de behersker best, oppfordrer tillitsvalgte på vegne av arbeidstakerne i nye Ålesund kommune.


Ser vi tilbake på løftene som ble gitt i valgkampen, så var det ett parti i Ålesund som løftet kampen mot diskriminering spesielt, nemlig MDG. I punkt 5 over sine fanesaker skriver partiet «Vi vil kjempe mot alle former for diskriminering». Dette er et flott løfte som jeg kan stille meg bak, men å forfordele ett målføre framfor et annet er ikke i tråd med dette løftet. Jeg utfordrer derfor MDG i å være prinsippfast og å holde dette løftet overfor sine velgere og stemme mot språklig diskriminering og stemme for språknøytralitet.

Å svelge rødt politisk, kamelkjøtt er neppe god, bærekraftig kost blant MDGs velgere.

Til de andre partiene vil jeg anmode om at representantene i kommunestyret fristilles i sitt valg, slik at valget gjenspeiler det reelle ønsket blant representantene for velgerne og at ikke partiprestisjen får råde.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!