Kronikk:

«Kan vegfarende gis bedre skredvarsling?»

Skred: Bildet viser resultatet av Grandefonna som gikk over riksveg 63 ved Grande i Geiranger i januar 2019. Skredet var 30 meter bredt og sju meter høgt.  Foto: Statens vegvesen

Leserinnlegg

Norge er et fjellrikt land med veier som snor seg under bratte dalsider. Skredfare lurer mange steder, mens folk som ferdes er opptatt av å komme fram til sine mål. De små trekantskiltene som varsler om skredfare de neste kilometerne ignoreres av de fleste. Selv i nattemørke og på regnvåte veier er det lett å tråkke litt for hardt på gasspedalen for å komme raskt hjem, og få tenker på at et skred kan ligge rett forut. Vi tror skredvarsling kan gjøres bedre.

Skred kommer i forskjellige former: snø-, stein-, sørpe- eller jordskred, men skred har det til felles at de ofte utløses av været: kulde/varme, regn og vind. Noen skredområder er instrumentert med sanntids vegstengning når sensorer registrerer et pågående skred. Det er bra, men store områder som er skredutsatte kan av økonomiske grunner ikke ha slike systemer installert. Nettstedet www.varsom.no gir varsler regionalt og er et godt hjelpemiddel for institusjoner, men sjelden for den vanlige trafikant. Hva kan mer gjøres?

Meteorologisk institutt (og andre i bransjen) er imponerende flinke med sine lokale varsler og har i tillegg radarbaserte data for hvor nedbør er og har vært mest intens. Meteorologene har en ypperlig detaljkunnskap om været som var og været som kommer og nesten sanntidsinformasjon på detaljnivå.

Dødeligste skredvinteren på fem år

Sju personer har mistet livet som følge av snøskred så langt i vinter. Det gjør skredvinteren 2018/19 til den dødeligste på fem år.


Komplementært er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) den nasjonale myndighet for skredkunnskap, varsling og sikring. NVE sitter på detaljert historisk skredinformasjon og detaljert kunnskap om faresoner og hvilke forhold som med større sannsynlighet utløser skred (nedbørsmengde, varighet, temperatur osv.). De to institusjonene kombinerer sin kunnskap i regionale varsler som distribueres på varsom.no.

Det er bra, men mye, mye mer kan gjøres for å varsle og sikre de veifarende gjennom geografisk spisset informasjon og enkel teknologi. Den informasjonen som i dag er tilgjengelig kan med enkle grep skjerpes til detaljert geografisk informasjon om forhøyet skredfare på kjente skredutsatte steder. Ingen kan gi sikre prediksjoner (jf. «Mannen»), men aktualiserte, dynamiske, varsler til veifarende som bidrar til økt forsiktighet vil i betydelig grad redusere risikoen for de veifarende ved skred og kan redde både liv og materiell.

Stoler du på at turkameratene vet nok om skred til å redde deg?

Aldri har flere gått på tur. Aldri har færre blitt tatt av skred. Det er ikke flaks som redder liv, men økt kunnskap om fjell og snø.


Informasjon er nyttig først når den når fram til sluttbrukeren som i dette tilfellet er bilisten: dynamiske, elektroniske informasjonstavler kan f.eks. plasseres ved innfarten til utsatte skredstrekninger. Disse kan med dagens teknologi enkelt oppdateres automatisk hver time (ev. manuelt kontrollert) på tilsvarende måte som Meteorologisk institutt oppdaterer sine varsler med korte intervaller. Som eksempel-tavlen nedenfor skisserer kan den settes i 3 moduser: Normal, Forhøyet og Stor skredfare. Derved vil trafikantene varsles og med dynamisk sanntidsinformasjon vise større aktsomhet enn det som de vanlige trekantskiltene medfører.

Varsling: Kronikkforfatterens forslag til skredvarsling på utsatte vegstrekninger. 

En annen mulighet er å utnytte det faktum at nesten alle nye biler er utstyrt med GPS og informasjonsskjermer på dashbordet. Ved å abonnere på en app til bilen kan man få status på skredsituasjonen der bilen til enhver tid befinner seg. Dette er teknologi som allerede finnes og er i bruk av forskjellige applikasjoner.

Varslar om ras via SMS

Statens vegvesen vil varsle med SMS når fylkesveg 655 gjennom Norangsdalen i Ørsta og Stranda blir stengt.


En varsling kan gjøres på mange måter. Det sentrale punktet vi ønsker å peke på er at dagens kunnskap og mulighet for sanntidsinformasjon gir større varslingsmuligheter til trafikanter i utsatte områder enn det som i dag utnyttes. Teknologien er enkel og sikringspotensialet i et slikt varsel betydelig fordi det høyner sjåførenes aktsomhet. Og det er kostnadseffektivt.

Skred kan ikke unngås, men høynet aktpågivenhet vil redusere sannsynligheten for tragedier betydelig.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!