Vindkraft i rettssystemet

«Det er et strukturelt problem med å løse konflikten om vindkraft i domstolene. Når en dom har falt, kan politikerne trekke på skuldrene og si at det ikke er noe de kan gjøre mer fordi domstolene har fattet endelig avgjørelse.»

Illustrasjonsfoto  Foto: Roy Fjeldseth

Leserinnlegg


Det er stor motstand mot utbyggingen av vindmøller på Haramsøy i Møre og Romsdal. Anleggsmaskinene står klare til å tvinge seg over private eiendom opp i fjellene for å starte å lage anleggsveier i et urørt naturområde.

Over private eiendommer som kommer til å falle i verdi som følge av kraftanlegget. Dette skal skje midt i hekketiden.



Politiets behandling av Haramsøy

Det er stor folkelig motstand mot hasteutbygging av vindkraft. På Haramsøy prøver Zephyr å bruke politiet til å gjennomtvinge transport over privat grunn uten at det er noe klart rettslige grunnlag for det.

I brev fra Møre og Romsdal politidistrikt til Rødt skriver politiet at «Politiet mener med bakgrunn i dette at en slik hjemmel foreligger og har ut fra dett truffet en beslutning om flytting av kjøretøyer som sperrer for den alminnelige ferdsel.»

Politiet har altså truffet en formell beslutning. Beslutningen er imidlertid ikke skriftlig.

Politiet har truffet denne beslutningen uten at, som de selv skriver «det foreligger ingen dokumenter som kan utleveres på bakgrunn av nærværende innsynsbegjæring».

Dette kan bety at denne beslutningen er truffet uten noen dokumenter. Betyr dette at politiet har tatt stilling til kompliserte rettslige spørsmål som omfatter tingsrett, veiretter, statutter for veilag, ulike kontrakter og plan- og bygningsrett uten skriftlig dokumentasjon og uten å skrive et vedtak?

Har politiet tatt stilling til denne saken uten å gjennomføre noen kontradiksjon fra andre parter eller grunneiere? Hvis dette stemmer så etterlever ikke politiet en god standard for rettssikkerhet.


Vindkraft på Haramsøya:

Haramsøya: Motvind er sjokkert over politiets konklusjon

Politiet har kome fram til at utbyggar Zephyr har juridisk rett til å bruke Haramsfjellvegen. Det får styreleiaren i Motvind Norge til å reagere.


Politiet viser til vegtrafikkloven § 37. Rødt stiller spørsmål om dette er riktig rettslig grunnlag siden det gjelder en privat vei på Haramsøy. Det er veldig detaljerte regler for private veier siden dette handler om at noen skal bruke privat eiendom på en måte som de ikke aksepterer frivillig. Det er imidlertid vanskelig å ta skikkelig stilling til dette, siden det ikke er angitt noe om hvordan denne bestemmelsen skal anvendes på privat grunn.

Før politiet kan gjennomføre en slik beslutning ber vi i Rødt om at ansvarlig politimester i Ålesund fremlegger en rettskraftig avgjørelse til grunneieren som ikke samtykker viser at utbygger har denne retten.

«Til saka er prøvd i retten»

Moteordet om dagen er at utbygging skal stanses til saken er avklart i rettsapparatet.

Dette forslaget kommer med litt ulik ordlyd, men realiteten er ofte den samme. For eksempel ble det fremmet et slikt representantforslag den 20. mai: «Stortinget ber regjeringen stoppe utbygging av vindkraftverk som er brakt inn for domstolene, inntil sakene er avgjort.» To tidligere energiministere fra FRP er blant forslagsstillerne.

Forrige uke (3. juni) vedtok et samrøstes fylkestingsutvalg i Møre og Romsdal følgende: «Fylkesutvalget i Møre og Romsdal ber regjeringen stanse utbyggingen av vindkraftanlegget på Haramsøya inntil varslet sak fra Motvind Norge og Nei til vindkraft på Haramsøya er avklart i rettsapparatet.» Heldigvis fremmet Rødt en interpellasjon som skal behandles i Fylkestinget 15. og 16. juni så vi kan bringe mer klarhet i dette forslaget.


NRK debatten

Olje- og energiministeren: – Vi bygger ikke vindkraft for gøy

Kontroversielle utbygginger og manglende lokal medvirkning var tema på NRK Debatten. Olje- og energiminister Tina Bru (H) ønsker endringer i konsesjonssystemet, men vil ikke trekke tilbake gitte konsesjoner.


Først kan det spørres om hvilke muligheter Regjeringen har til slik midlertidig forbud eller pålegg om stans i utbygging. Dette vil bero på rettslige forhold omkring konsesjonene, og er ikke en ukomplisert rettslig prosess. Vi lurer på om forslagstillerne i Stortinget og de som vedtok dette i Fylkesutvalget kunne være tydelige på om det er rettslig mulig å gjennomføre en slik stansing.

Domstolene er ikke godt egent

Når politikere på Stortinget eller i Fylkesutvalget foreslår eller vedtar at domstolene må ordne opp, så trekker de seg unna det ansvaret de har som politikere. Dommere har ikke den samme frihet til å vurdere alle sider av en sak som når en sak er under politisk behandling.

I rettssystemet tas det ikke noen bred politisk beslutning. Det tas stilling om det har blitt gjort til helt konkrete feil. Det er i mange tilfeller vanskelig for de som er motstandere av vindkraft å påviser slike helt konkrete feil. Konflikten om utbygging blir dermed en ikke-politisk beslutning.

Partene til en slik sak er ikke jevnbyrdige.

På den ene siden står et privat selskap, nasjonalt eller internasjonalt, med store økonomiske muskler. Med tilgang på forretningsadvokater som er spesialiserte på denne typen av jus.

Utbyggeren har sterke økonomiske interesser i utbygningen.

På den andre siden står naturen. Naturen har ingen penger.

Folk må mobilisere fritid, pro-bono advokater og drive kronerulling til protest.

Det er et strukturelt problem med å løse konflikten om vindkraft i domstolene. Når en dom har falt, kan politikerne trekke på skuldrene og si at det ikke er noe de kan gjøre mer fordi domstolene har fattet endelig avgjørelse. Derfor kan ikke vi som ansvarlige politikere overlate disse beslutningene til tingrettsdommene eller endog tingrettsfullmektiger.

Kommuner på Østlandet skal tjene penger på vinden i vest

I noen tilfeller, som på Haramsøy, er det kommuner et annet sted i Norge som eier selskapet, Zephyr, som er utbygger. Zephyr eies med 50% av Østfold Energi, 25% eies av Glitre Energi og Vardar de siste 25%. Felles for disse tre energiselskapene er at de har kommuner og fylkeskommuner som eiere. Østfold Energi eies med 50% av Viken fylkeskommune og 15% av Sarpsborg kommune. Drammen kommune eier 50% av Glitre Energi og 16 % av Vardar. Inntektene fra naturen ender altså opp andre steder enn utbyggingen skjer. Det bryter med et av prinsippene som har vært viktig for vannkraft.

I andre tilfeller så er det utenlandske eiere. Da ender fortjenesten opp enda lengre unna de som lever med ulempene.

Rødt i Møre og Romsdal har foreslått følgende til behandling i Fylkestinget den 15. og 16. juni:

1. Møre og Romsdal fylkeskommune ber regjeringa om å stanse vindkraftutbygginga på Haram.

2. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at saker angåande utbygging av vindkraft i Møre og Romsdal avgjerast lokalt med bindande verknad.

Vi håper at flere av fylkes politikere vil være med på en aktiv politikk for å stanse raseringen av naturen.