Per Vidar Kjølmoen hevder i et innlegg i Tidens Krav 01.07.2020 at jeg ikke gjengir ham korrekt i mitt innlegg 30.06.2020 «Skandalen – om maktmisbruk i helseforetakene», som tar utgangspunkt i en kronikk Kjølmoen skrev i Sunnmørsposten 29.06.2020. Her skriver Kjølmoen: «Helseminister Bent Høie har hatt ansvar for sykehusene i Møre og Romsdal siden 2013. Hvis skandalen viser seg å være så stor som avsløringene i Sunnmørsposten tyder på, må skandalen få konsekvenser også for ham.»

Jeg har byttet ut «ham» med «Bent Høie (H)», og mener jeg har full dekning for å hevde at teksten til Kjølmoen ikke er urimelig gjengitt når jeg skriver at: «Per Vidar Kjølmoen (…) skriver (...) at «Magnussen-skandalen» må få følger for helseminister Bent Høie (H).»

Videre sier Kjølmoen i sin kronikk at «Sykehusene våre kan dermed være snytt for milliardbeløp», og etter å ha ramset opp flere tilfeller konkluderer med: «Det danner seg et bilde av at dem som har hatt makta i helseforetaket har ignorert og i verste fall motarbeidet dem som har jobbet for å ivareta Møre og Romsdal sine interesser.» Kjølmoen kaller det en «skandale», det dreier seg om milliardbeløp, og skriver «En granskning må gjennomføres og eventuelt maktmisbruk må avdekkes og håndteres»

Basert på dette skrev jeg: «Kjølmoen mener at det har foregått et massivt maktmisbruk i helseforetaket.» Jeg mener det er en akseptabel tolkning av innholdet i det Kjølmoen har skrevet, det dreier seg tross alt om milliardbeløp hevder han. Han sier nå: «Jeg har ikke dekning for å hevde massivt maktmisbruk.»

Jeg mener jeg har gjengitt en rimelig forståelse av Kjølmoens utsagn, selv om jeg ikke har direkte sitert ham. Spesielt siden han mener poengene hans er at Helse Møre og Romsdal er blitt underfinansiert, men det er for tidlig å si hvor mye, samt at det er for tidlig å si om dette har vært en bevisst strategi, men i så fall bør Høie ta det politiske ansvaret. Og det var nettopp det jeg hevdet Kjølmoen skrev.

Kjølmoen hevder derimot at jeg gjengir han som en karikatur av seg selv, og mener jeg bør beklage. Dette er jo hinsides, det er vel han som i dette tilfellet bør beklage. Hans innlegg fremstår som en stor avledningsmanøver.

Faktum er at jeg har diskutert poengene til Kjølmoen. Jeg har påpekt at skandale-modellen ble innført under helseminister Strøm-Erichsen (Ap), at helseminister Støre (Ap) fortsatte, før Høie (H) overtok i 2013. Den første av de tre personene som Kjølmoen refererer til og som han hentyder ble byttet ut fordi de var kritiske til modellen ble byttet ut før Høie ble helseminister, og den siste personen var en ansattrepresentant som helseministeren ikke har noen innflytelse over. Om kritiske stemmer er blitt fjernet, så hevder Kjølmoen like fullt at dette er Høie sitt ansvar, selv om det er en tidligere helseminister og de ansatte selv som har besørget dette i 2 av 3 tilfeller.

Kjølmoen mener det bør undersøkes skikkelig av en ekstern aktør hvorfor Helse Møre og Romsdal kom så dårlig ut opprinnelig, og sier det er poenget i kronikken. Dette poenget har jeg diskutert i et tidligere innlegg i Tidens Krav 29.06.2020. Det fremstår som om også Kjølmoen mener den nye fordelingsnøkkelen er en korrekt fasit til evig tid. Det er i så fall en fundamental misforståelse. En skikkelig undersøkelse må se saken i det lys som fantes da modellen ble utarbeidet, uten å bli forstyrret av etterpåklokskap fra politikere.

Når det gjelder størrelsen på den systematiske nedprioriteringen av Helse Møre og Romsdal, så har jeg også diskutert dette i nevnte innlegg. Utgangspunktet er at arbeidet med den nye interne fordelingsnøkkelen basert på skandale-modellen viser en endring til gunst for Helse Møre og Romsdal samt Helse Nord-Trøndelag, og tilsvarende ugunstig for St. Olav. Ville det vært rimelig å kreve at Helse Møre og Romsdal betalte tilbake det de hadde fått for mye hvis endringen hadde motsatt fortegn? Om neste revisjon om 10 år reverserer endringene, vil St. Olav da med like stor grunn kunne kreve refundert det de da har fått for lite?

Kjølmoen skriver i sin kronikk at den dårlige økonomien i helseforetaket har medført nedskjæringer, som kanskje har vært delvis unødvendige. Vi er selvsagt alle bekymret for den dårlige økonomien, noe også lederen i Sunnmørsposten 30.06.2020 beskriver: «Enten må vi kutte i velferda, eller så må vi auke skattane, jobbe meir eller jobbe smartare. Kanskje må vi gjere litt av alt dette, men vi bør absolutt prioritere det siste. Vi må organisere oss betre, vere meir effektive og finne smartare løysingar. Det gjeld privat sektor, og det gjeld offentleg sektor. Vi må også vakte oss for å la offentleg sektor vekse ukontrollert på kostnad av utviklinga i konkurranseutsett næringsliv.»

Sigurd Torvik Heian, ansattrepresentant i styret for Helse Møre og Romsdal er inne på akkurat dette. Han sier at omstillingen i helseforetaket har en god retning og må fortsette, selv om de skulle få økte inntekter med ny fordelingsnøkkel.

Det er megetsigende at denne ordvekslingen foregår i Tidens Krav, når utgangspunktet er to innlegg fra Sunnmørsposten som jeg har kommentert. Den avisen har ikke nok spalteplass til meg.