I 2008 utviklet et utvalg ledet av professor Jon Magnussen en modell for fordeling av midler mellom de store regionale helseforetakene.

Til tross for at Magnussen selv mente at modellen ikke var egnet for fordeling av midler innenfor et regionalt helseforetak, valgte den Stjørdals-baserte administrasjonen i Helse Midt Norge (HMN), mot protester fra Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal, å ta denne i bruk til fordeling innenfor Helse Midt Norge.

Dette førte til store inntektstap for Helse Møre og Romsdal sammenlignet med fordelingsmodellen som ble benyttet tidligere, og de som fram til i dag har vært benyttet i de andre regionale helseforetakene.

Nå har Jon Magnussen levert rapporten fra et nytt utvalg. Ved en fordeling etter prinsippene i Magnussen 2-modellen vil innbyggerne i Møre og Romsdal oppleve en mer rettferdig finansiering av helsetilbudet sitt.

En god eier?

Torsdag 4. februar skal styret i HMN vedta en ny modell for inntektsfordeling mellom St. Olav, Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal (HMR). For HMR er dette naturligvis en svært viktig sak.

Det vil også gi en pekepinn på om Helse Midt Norge er i stand til å være en god eier av HMR.

For oss ansatte har det lenge vært åpenbart at vi er underfinansiert. Vi ansatte må jobbe stadig raskere mens både etterslepet på investeringer og gjelden til Helse Midt Norge tårner seg opp. Samtidig går St. Olav med store årlige overskudd.

Vi vet også at Ålesund sykehus har en langt lavere pleiefaktor enn sammenlignbare seksjoner ved St. Olav og vi vet vi at St. Olav driver ca. 10 % mindre effektivt enn det sammenlignbare sykehuset Haukeland i Bergen.

Bygger på intuisjon

Innstillingen fra direktøren i Helse Midt Norge er en justering av inntektsfordelingen i retning av Magnussen 2, men der man fortsatt vil tilgodese St. Olav med et særskilt regiontilskudd. Styrevedtaket i Helse Møre og Romsdal åpnet for et regiontilskudd, men da under forutsetning av at dette skulle begrunnes i faktiske merkostnader.

Direktør Slørdal gir ingen konkret begrunnelse for sitt forslag til regionsykehustilskudd. I stedet støtter han seg på sin intuisjon. Ifølge sakspapirene forteller det ham at et slikt tilskudd må være rett og riktig.

Dette vedtaksforslaget faller inn i en lang tradisjon for stemoderlig behandling av Helse Møre og Romsdal fra Stjørdalsadministrasjonen.

Har lurt seg unna

Ved forrige omlegging av inntektsmodell ble det vedtatt at den skulle evalueres. Dette har Helse Midt lurt seg unna i snart ti år. Det er heller ikke gitt rom for diskusjon om inntektsmodellen internt, selv ikke i lys av de store økonomiske problemene som har oppstått i Helse Møre og Romsdal.

Forsøk på å reise dette spørsmålet fra direktører, styremedlemmer og tillitsvalgte har blitt blankt avvist som et ikke-tema.

Helse Midt har også gjort stor skade på arbeidsmiljøet i Helse Møre og Romsdal. Lokalisering av fellessykehuset i Nordmøre og Romsdal var i utgangspunktet en svært krevende oppgave som ville kreve en transparent og forutsigbar prosess.

Helse Midt Norge valgte det motsatte, å endre spillereglene underveis og å arrangere særmøter for deler av styret i forkant av viktige beslutninger. Prosessen har skapt et svært anstrengt forhold mellom de ansatte i Molde og Kristiansund, og også mellom innbyggerne i de to fogderiene.

At prosessen ble en gjenganger i Nytt på nytt, og kom helt til høyesterett og til Stortingets kontroll og konstitusjonskomite er en fattig trøst.

Skadelig for arbeidsmiljø og helse

Når vi endelig var i ferd med å etablere konstruktive prosesser og bygge opp tillit mellom fagmiljøene, fremmet Nils Kvernmo som da var styremedlem i Helse Møre og Romsdal og samtidig direktør for eierstyring i Helse Midt, et benkeforslag om å si opp 200 ansatte.

Det ble klart kommunisert til resten av styret om at dette var en marsjordre fra Stjørdal-ledelsen. I kuttpakken som fulgte, inngikk blant annet en sammenslåing av fødeavdelingene før planlagt. At Helse Midt presset dette igjennom har bidratt sterkt til dagens svært vanskelige situasjon.

Det er åpenbart at Helse Midt føler et eierskapet over - men ikke i, Helse Møre og Romsdal. Den stemoderlige behandlingen over lang tid har vært skadelig for vårt arbeidsmiljø og helsetilbudet i vårt fylke.

Men det er ikke for sent å snu. Snuoperasjonen kan begynne allerede 4. mars med et vedtak der man avvikler praksisen med en ubegrunnet underfinansiering av Helse Møre og Romsdal.

Torsdag bestemmer Helse Midt-Norge hvor mye Ålesund sjukehus og de andre sjukehusene i regionen får å rutte med framover. Foto: Staale Wattø