Årsaken til dette er at havet er blitt ca. 2 g C varmere fra 1940 og fram til i dag. Dette fører til at havvannet ikke kan holde på like mye oksygen som tidligere og at det er blitt lettere og vil i fremtiden mest sannsynlig bli enda lettere.

Konsekvensene av dette vil bli at det vil komme mindre oksygen inn i fjordene enn tidligere og at det oksygenet som kommer inn ikke når bunn av fjordene da det er saltet som er drivkraften for at bunnvannet i fjordene skal bli utskiftet.

Tidligere er det stormer med riktig retning som har presset salt havvann over terskelen slik at bunnvannet kunne bli utskiftet. Nå ligger det salte vannet som stormen kunne presse over terskelen dypere en før, noe som fører til at det blir mer sjelden at en storm klarer å drive salt nok vann over terskelen.

Konsekvensen av dette har alt begynt å vise seg i Geirangerfjorden som ligger lengst vekke fra havet.

Studerer en nå de målingene som ble gjort på 1990-tallet og som er nedfelt i Storfjordundersøkelsen fra 2003, og sammenligner de med målinger nedfeltfelt i «Overvåkingsrapporten M-1606 – 2020» fra Miljødirektoratet, så har oksygenet i bunn av fjorden blitt redusert med bortimot 43 %. Da ifølge laveste målingen fra 1998 som er 4,5 ml/liter vann og den laveste målingen fra Overvåkingsrapporten som er fra 2019 er på 2,58 ml/liter vann.

Her må bemerkes at Storfjordundersøkelsen fra 2003 er befengt med en feil der oksygenmengden er oppgitt i mg/liter vann og skal være ml/liter vann. Dette har ført til at oksygenforholdene i fjorden den gang egentlig var vesentlig bedre enn det rapporten viste.

Konsekvensene av dette vil for det første være at bunnen av fjordene våre etter hvert vil bli fri for oksygen, og at alt biologisk materiale som ikke blir renset i laget over terskelen vil falle til bunns i fjordene og bli renset anaerobt med de konsekvensene dette vil ha for miljøet i fjordene.

De anaerobe bakteriene – som da vil stå for nedbrytingen av dette biologiske materiale – vil produsere metangass og andre giftige stoff som er uforenlig med liv.

Nå er denne påstanden ikke lengre bare en teori som bare jeg står for – torsdag den 28. januar d.å. stod det en artikkel i Bergens Tidende der flere forskere og ressurssterke aktører stod bak med sin kunnskap. I artikkelen ble det vist til den samme teorien som jeg har hevdet her som årsak til at oksygenet i bunn av terskelfjordene våre forsvinner.

Der heter det følgende: «Fisk forsvinner. Bunnene er råtten og livløs. Det foregår noe skummelt i flere av fjordene våre».

Skal fjordene våre etter dette bli reddet fra å bli noen illeluktende og livløse pøler må forurensingen som kommer inn i fjorden bli redusert til det som den innkommende oksygenmengden har potensial til å rense. Hvor mye dette er, vet vi nok ikke i dag. Men det som er sikkert er at det er mindre en det som kommer inn i dag.

På den måten kan de aktørene som i dag vil øke forurensingen i fjorden gi et tilskudd til å redusere eksisterende forurensing ved å la all kloakk som de i dag slipper ut i Storfjorden, samt det de hadde tenkt å slippe ut i tillegg, bli sluppet ut lengst mulig ut mot havet.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!