Vi lever i en utfordrende tid. Koronakrisen har ført til de strengeste tiltakene vi har hatt i fredstid. En konsekvens av dette har vært at mange av dem som har det vanskeligst har fått det verre.
Pandemien har også vist betydningen av de tradisjonelt kvinnedominerte yrkene. Under krisen har mange av våre medlemmer vært definert som samfunnskritisk personell. Medlemmer har fått en lengre arbeidshverdag. Mange har fått en tyngre arbeidshverdag. Hvorfor verdsettes ikke kvinner og deres innsats for fellesskapet høyere?
Rapporten «Likelønn og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet» viser at det vil ta over 50 år før vi oppnår likelønn. I tillegg har lønnsoppgjøret ført til enda større forskjeller mellom kvinner og menn. Hvis endringene skal skje i et slikt tempo vil dagens studenter aldri oppleve likelønn. Dette er ikke rettferdig.
Årets 8. mars-markering i Oslo avholdes digitalt
Kvinner risikerer mye i sin arbeidshverdag. Ifølge Fafo blir om lag halvparten av helse- og sosialarbeiderne utsatt for vold og trusler på jobb. Hvert eneste år. Ansatte som gir trygghet til barn og voksne i sårbare situasjoner, føler seg mange ganger ikke trygge på sin egen arbeidsplass. Denne manglende tryggheten kan vi ikke akseptere.
I år har Arbeidstilsynet nedprioritert satsingen sin på forebygging av vold og trusler mot ansatte i helse- og sosialtjenestene.
Kvinnenes rettigheter i Norge har ikke kommet av seg selv. Vi har kjempet for dem alle. I 1889 arrangerte 368 kvinnelige fyrstikkarbeidere den første moderne streiken i Norge. De nektet å akseptere dårligere lønn og arbeidsvilkår enn menn. De vant.
Stemmeretten for kvinner i 1917 kom ikke av seg selv. Selvbestemt abort i 1978 var et resultat av en langvarig kamp. #Me Too bevegelsen i 2017 kom ikke tilfeldig rekende på ei fjøl. Det vi har oppnådd i forhold til lønnsforskjeller har ikke kommet av seg selv. Men gjennom kvinnekamp, hardt og systematisk arbeid.
Men kampen er ikke over. Ansatte i kvinnedominerte yrker har seks ganger høyere risiko for vold og trusler på jobben. Kvinner i dag tjener i snitt bare 87 prosent av en gjennomsnittlig manns inntekt.
Vår kamp er kvinnenes kamp. Og som fyrstikkarbeiderne får vi gjennomslag. Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) sier at alle arbeidsplasser over enn viss størrelse må jobbe mot lønnsforskjeller i egen bedrift. I år må alle bedrifter rapportere. Aktivitets- og redegjørelsesplikten er et historisk gjennombrudd for likelønn.
Sammen må vi motvirke maktubalansen mellom kjønnene. Denne ubalansen er kunstig og urettferdig. Dette må forandres. Vi må skape rammebetingelser for å øke kvinners deltakelse. Arbeidslivet må tilrettelegges bedre for kvinner og kvinners hverdag.
8. mars er en merkedag. Pandemien setter sin naturlige demper på mange fysiske arrangementer. Kampen er til tross for pandemiens skygger like viktig. Det skal ikke gå 50 år til før vi får likelønn!
Bruk dagen i dag. Meld deg inn i en fagforening eller verv en kollega. Les deg opp på ARP og send lenken til en venninne. Del viktige saker på sosiale medier og delta i debatten.
Likestillingskampen er like aktuell i dag. Historien har vist oss at det gode samfunnet ikke kommer av seg selv. Vi har oppnådd mange og viktige endringer. Men jobben er ikke ferdig. Sammen må vi skape et samfunn hvor kvinner respekteres på lik linje med menn og har de samme rettighetene. Vi må stå sammen for å skape disse endringene. Du kan utgjøre en forskjell. I din hverdag. På din arbeidsplass. Sammen skal vi motvirke maktubalansen og bedre rammebetingelsene for kvinner!
Gratulerer med kvinnedagen!
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.