Det er trivelig og atmosfæren er koselig. En av beboerne som er intervjuet sier at de hyggelige omgivelsene får hennes «huslige og kreative sider til å blomstre».
Noen av kvinnene arbeider med skogsarbeid og vedhogst, men bare på deltid, for de er også sterkt opptatt av hekling og strikking. «En garnkurv fylt med fargeglade nøster står på gulvet. Det ligger strikketøy i sofaen og på salong- og kjøkkenbordet.»
Etter krevende arbeidstimer med vedhogst og hekling er det godt å få slappe av litt. «Den store skinnsofaen fra Ikea er perfekt å synke ned i etter at arbeidsdagen er over og middagen spist».
«Møre og Romsdal treng nytt soningssenter»
Det sosiale miljøet i kollektivet er veldig godt. «Vi som bor her, er på lag når det gjelder renslighet og liker å ha det ryddig og fint. Dette er hjemmet vårt. Vår stue, vårt kjøkken, kjøleskap, vaskerom og bad», sier en av beboerne.
Kvinnene føler seg svært trygge på hverandre og i forhold til utenforstående. De låser ikke dørene til sine private rom. Ytterdøren står også åpen på dagtid, men blir låst om natten.
Hva slags bo- og arbeidskollektiv er dette? Det er et fengsel. (Eller er artikkelen en forsinket aprilspøk?)
Jeg ser med spent forventning fram til en skildring av det koselige bo- og arbeidskollektivet for menn i Kipervikgata 16 i Ålesund, og regner med at redaktøren velvilligst gir dette høy prioritet.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.