Leserinnlegg av Jan-Hugo Holten

«Hareide tar feil om slepeberedskapen»

NMF har fulgt med og jobbet tungt med utviklingen av den statlige slepeberedskapen siden starten i 2004-05 og kommenterte og de disposisjoner som ble gjort i forbindelse med Eemslift Hendrika til norsk media, bl.a. NRK.

Slep: Havaristen lasteskipet «Eemslift Hendrika» taues av «Normand Drott» inn Breisundet. Kystverkets båt   Foto: Staale Wattø

Leserinnlegg

NMF har bedt om vaktloggen fra Kystverket. Kystverket er i dag under en kraftig effektivisering der økonomi settes foran beredskap.

Ansettelsen av økonomen Arset som kystdirektør i 2018 er et eksempel på dette der en person uten maritim bakgrunn eller erfaring skal forstå det komplekse bildet kyst oljevern og slepeberedskap danner. Det kan ikke gå bra. NMF ba ved utlysning av jobben den gang om en ny utlysning, samt ba om innsyn i prosessen mellom Kystverket og Samferdselsdepartementet. NMF Ble nektet dette.


Samferdeselsministeren om berginga av«Eemslift Hendrika»: – Fungerte veldig bra

Knut Arild Hareide ser ingen grunn til å granske norsk slepeberedskap etter det dramatiske havariet vest for Stad.


Januar 2020 overtok Kystvakten det operative ansvaret for slepeberedskapen. NMF ba i et brev til daværende samferdselsminister Jon G. Dale i 2019 om at denne overføringen fra sivile aktører til militære ble stanset. Dette først og fremst fordi mange ansatte i Kystverket med operativ erfaring mener overfor oss i NMF at dette svekker beredskapen da de blåkledde er for dårlig trent, trener for lite og har for mange andre oppgaver i hverdagen til at beredskap kan bli en dedikert oppgave.

Vi fikk gjentatt disse kvalifiserte meningene sist tirsdag 6. april i samtale med ansatte ved en av Kystverket sine sentraler. NMF deler disse meningene 100 %. Hareide har fått kopi av brevet.


«Eemslift Hendrika» utgjorde kritisk miljøtrussel:

Går hardt ut mot norsk slepeberedskap

– Vi kaller oss en sjøfartsnasjon, men legger opp til et tilfeldighetenes spill, sier spesialist på maritim sikkerhet. Kystdirektøren mener på sin side at dagens ordning er «glimrende».


Det siste krumspring fra kystetaten vår er nedleggelse av de fremskutte beredskapskontorene uten at det en gang er utredet konsekvens av dette. ansatte skal nå jobbe ut fra Horten, ikke fra der hendelsene oppstår. Det er en spare-idé fra Arset, tidligere rådmann i en kommune.

NMF blir igjen kontaktet av fotfolket i Kystverket som er fortvilet. Et sjøforsvar med skandale på skandale på rullebladet siste 20–25 årene skal ha flere oppgaver for å forsvare sine nybygg og eksistens. Da er det lett å falle for fristelsen til å tenke hybride løsninger. Norges kyststripe og våre havområder er så lang og så verdifull at den faktisk er verd et skikkelig håndverk når vi skal beskytte den. Det er ikke gjort siste årene.

Eemslift Hendrika var miljømessig sett en «mygg» i forhold til de scenarioene vi kan tegne opp på oljetankskip med opptil 320 000 tonn råolje i tankene i drift eller megacruiseskip i fjæresteinen med 7–1000 tonn tungolje og 6500 mennesker om bord. Dette er vi ikke trent for pr. i dag.


Få timer unna det som kunne blitt en stor miljøkatastrofe

«Eemslift Hendrika» var bare rundt 6 nautiske mil, under 12 kilometer fra fastlandet, da man fikk festet slepet.


Slepeberedskapen må skreddersys av profesjonelle sivile redere og ansatte som kun har dette som jobb. Være god på å beskytte våre enorme verdier i et stort havområde, verdens nest lengste kyststripe. Jobben deres må være å øve, aksjonere og forberede seg på den store smellen. Om den kommer. Regningen for denne beredskapen har den norske stat råd til.


Reddet mannskapet og båten:

– Det var en sjelden og spesiell aksjon

Alvin Fyhn og vaktlaget har hatt en hektisk uke på vakt. Først hjalp de mannskapet på "Eemslift Hendrika" med å evakuere, to dager senere sørget de for bergingen av skipet.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!