Fra mitt arbeid i mange år som psykiater, sosialmedisiner og fastlege har jeg møtt en gruppe unge mennesker som har visse fellestrekk, nemlig: 1. Alvorlig ruslidelse, 2. Alvorlig psykisk lidelse, 3. Stor funksjonssvikt (arbeid, fysisk og psykisk helse), 4. Stor systemsvikt (Helse og sosialvesen både statlig og kommunalt).
Noen prøver å» behandle» seg selv med forskjellige rusmidler, alkohol inkludert, og blir derfor fanget inn i et avhengighetsforhold.
«Kven er vel ikkje tilhengar av ein rusreform?»
Forskning viser at stoffmisbruk er den vanligste samtidig forekommende tilstanden hos personer med alvorlig psykisk lidelse.
Et etablert, varig stoffmisbruk gir dårligere prognose i form av tilbakefall, reinnleggelser, belastning på familien, voldelig atferd, kriminalitet, tidlig død, selvmord. Få av disse rekker å bli 50 år. Prognosen bedres når stoffmisbruket opphører. Dårlig eller ingen behandling er dyrt og ødeleggende for familien og for samfunnet!
Dagens debatt om en rusreform blir satt noe søkt på spissen. Straff eller behandling?
Frivillig behandling har vært og er tilgjengelig fortsatt for den som er motivert.
Kroniske pasienter med rusproblemer trenger nok en annen tilnærming enn de som blir eller kan bli nyrekruttert til rusmiljøene. Viktig å tenke forebyggende tiltak, samtidig som man må tilrettelegge behandling for dem som allerede lider og er preget av sitt rusbruk.
«Aps nei kan føre til betre rusreform»
Rusbruk over tid skaper en endring i personligheten. Amotivasjonssyndromet ved hasjbruk er kjent. Ingen ting betyr noe, og man blir værende i sin egen «boble». Man ser også utvikling av paranoide forestillinger hos pasienter som har brukt rusmidler over tid. Behandling av denne pasientgruppen er utfordrende/vanskelig.
Lovendringsforslaget fra regjeringen betyr en legalisering /avkriminalisering av rusmidler. Dette er et eksperiment som jeg ikke kan se hindrer nyrekruttering av unge mennesker fra å komme inn i et rusmiljø. Heller tvert imot. Noen ungdommer trenger sterkere/klarere rammer rundt seg enn det de foresatte makter. Derfor har politi og barnevern vært viktige medspillere for å skape disse rammene i samarbeid med foreldrene.
Slik har det alltid vært. Selvfølgelig prøver man å få til et frivillig opplegg sammen med den som trenger det, ikke straff. Fører selve rusatferden til lovbrudd, må jo dette få konsekvenser i en eller annen form. En eldre rusbruker sa en gang til meg: « Det er en ting vi som bruker rusmidler må forstå – og det er konsekvensene av vår atferd!»
«Narkohelvetet. Hvordan skal vi bli kvitt det?»
Om å avkriminalisere bruk av narkotika
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.