De fleste kommuner sliter med såkalt demografi, manglende befolkningstilvekst og høy gjennomsnittsalder i befolkningen. Grepene som er tatt i Ålesund kommune med sammenslåing kan avhjelpe noe, og bør sikres med stabilitet uten store eksperimenter videre.
Utviklingen i kommunene er ikke uavhengig av internasjonal politikk og organisasjoner. Men kommunene kan likevel selv ta grep som får virkning på lengre sikt. Historien om Ålesund dokumenterer det. Fra «Fylkeshistorie for Møre og Romsdal 2 1835-1920» kan vi lese om oppgangen for byen før 1900-tallet. Da var det rike familier i Kristiansund som profitterte på væreiersystemet i Romsdal og Nordmøre og skapte seg store verdier. Det ble svært stor avstand mellom by og land, noe som også fikk politiske virkninger senere.
48 næringslivsledere i Romsdal og på Sunnmøre har signert: – Nå er det på tide at vi slutter å krangle
Dette systemet fikk ikke innpass på Sunnmøre, og handelsstanden i Ålesund valgte en annen strategi. De engasjerte seg i distriktene omkring byen både gjennom samarbeid og konkurranse. Aktiviteten økte og gevinsten fra dette ble investert i mer moderne utstyr. Klippfiskhegemoniet i fylket ble overtatt. Og skipsindustrien fikk sin start.
Dette var en modell som er forklart i moderne økonomisk teori gjennom at landområdene med sine råvarer, – fisk, jordbruk og gruvedrift, ble leverandører til en bybefolkning som var tallmessig mye større enn i distriktene. Produktiviteten øker når mennesker med kreativitet og evner samt ønsker om utvikling møtes.
«Sunnmøre får knapper og glansbilder»
Dette samarbeidet mellom by og land fikk stor virkning for hele regionen. Dette til tross for at den tekniske utvikling den gangen i forhold til i dag må sies å ha vært middelmådig. Med den moderne teknikk som er tilgjengelig i dag burde historien fra slutten av 1800-tallet blitt gjenstand for oppfølging på en rekke områder. Hva hindrer oss? Når samferdselsministeren i 2021 legger fram en plan om en veg langs kysten blir den av enkelte møtt med sterk motstand fordi den ikke går innom der de bor eller der de ønsker. Hvis en slik vei skulle bli gjenstand for en folkeavstemning ville det aldri bli enighet om trasévalg.
Men begrunnelsen fra samferdselsministeren for valget var nettopp stimulering av bo- og arbeidsmarked. Når nåværende regjering tilbyr oss dette bør vi se på dette som en mulighet til økt samarbeid på tvers av «fogderiene» våre.
«Møreaksen gir optimisme»
«Møreaksen torpederer E-136 Romsdalen»
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.