Omsorg: Loven gir pleietrengende eldre rett til en plass med offentlig omsorg og pleie, på samme måten som barn og unge har rett på skole og undervisning, sier Leif Hovde i dette innlegget.  Foto: Shutterstock

Synspunkt av Leif Hovde

«En illusjon å tro at hjemmetjenestene kan erstatte en institusjonsplass»

Den såkalte saken om «omstillingstiltak i kommunalområde helse og omsorg – strukturelle grep», er ingen omstillingssak. Det er en nedleggingssak av institusjonsplasser!

Kommunedirektøren har bruk for penger for å få kommunens budsjett til å gå opp, og ser at man kan hanke inn noen millioner ved å legge ned sykehjemsplasser. Så kamuflerer man det ved å kalle det for omstrukturering. Omstrukturering er en langt mer tidkrevende og langvarig sak. Det går på utvikling og tilrettelegging av alternative trinn i den såkalte omsorgstrappa, som må stå mer eller mindre klar før omlegging kan foregå. Og det krever holdningsendringer blant kommunens apparat, nye måter å disponere de ansatte på, ikke minst ledersjiktet. Det er ikke gjort på et kommunestyremøte.


Ålesund kommunestyre:

Legger ikke ned sjukeheimsplasser

Ingen sjukeheimsplasser skal legges ned i Ålesund. Det har kommunestyret vedtatt med én stemmes overvekt.


Kommunedirektøren – og en del politikere – er svært opptatt av Kostra. Kostra er et system for sammenligning mellom grupper av kommuner med tilnærmet samme folketall. Men at kommuner har samme folketall, betyr nødvendigvis ikke at kommunenes utfordringer er de samme. Det sier ingen ting om geografi, kommunikasjoner, befolkningsutvikling, alderssammensetning, helsetilstand.

Skal man heve blikket over kommunegrenser, bør man kanskje heller lytte til erfaringer man har gjort andre steder i landet. Molde la ned sykehjemsplasser for noen år siden, for å «omstrukturere» til hjemmetjenester og rehabilitering. Det holdt ikke, sykehjemsplassene måtte gjenopprettes. Helse sør-øst har hatt flere omganger av omorganisering. Det har ført til reduksjon av arbeidende helsepersonell og økning av direktører og byråkrater. For bare å nevne noe …

La oss derfor holde oss til det vi vet om omsorgsfaglige utfordringer i Ålesund. Vi vet at ifølge Nasjonalforeningens tall er det godt over 1000 personer med demens i Ålesund kommune. Vi vet at tallet vil øke i årene framover, bl.a. fordi levealderen øker. Vi vet at demens ikke lar seg helbrede, men at sykdommen utvikler seg til det verre med årene.


– Det er uaktuelt å skille mor og far. De har vært gift i over 60 år, så det hadde vært vanskelig

Kari Sandlis foreldre venter fortsatt på ledige langtidsplasser, 16 måneder etter at de fikk det innvilga. I mellomtiden er de blant dem som tar opp korttidsplasser andre personer venter på.


Vi vet at demenspasienter kan bli uberegnelige, hjelpeløse og også aggressive. Vi vet at mange pårørende – ektefeller, barn, søsken, andre som står pasientene nær – allerede i dag strekker seg langt for å ta seg av sine kjære i hjemmet. Noen strekker seg så langt at de selv blir pleietrengende. Vi vet at tallet på aleneboende eldre øker. Da er det ingen som stopper dem på veg ut av døra midt på natta eller slår av kokeplata når kjelen er kokt tom. Vi vet at mange eldre ikke mestrer den digitale verden med apper og taster og knapper og SMS-meldinger, og for dem som får demens, er den hukommelsen som trengs til å betjene elektroniske apparater noe av det første som blir svekket.

Det er en illusjon å tro at hjemmetjenestene kan erstatte en institusjonsplass eller en omsorgsperson i familien som er i hjemmet hele tiden. Det er på grensen til det uanstendige å si at oppgavene kan løses i samarbeid med de pårørende. Akkurat som om man ikke har samarbeidet med pårørende allerede. Selvsagt har man det, men her snakker man om noe annet enn et hjemmebesøk 3–4 ganger i løpet av dagen, men for mange om døgnkontinuerlig tilsyn. Skal pårørendes gratis og omsorgsfull pleie i kjærlighet til familie og venner erstattes av eller suppleres av hjemmetjenester, må kommunene tilsette flere enn de som spares inn ved å nedlegge sykehjemsplasser. Hva slags økonomiforvaltning er det?


Listhaug ber Ålesund-politikarane om å snu i tide:

– Ikkje svikt dei som treng det mest

Frp-nestleiar Sylvi Listhaug kastar seg inn i sjukeheimsdebatten i Ålesund kommune. No oppmodar ho lokalpolitikarane om å skjerme dei eldre og pleietrengande – og heller kutte i ikkje-lovpålagde tenester.



Posisjonen i Ålesund meiner Sylvi Listhaug bommar med sin kritikk:

- Vi kjenner økonomien i kommunen betre enn henne

Ålesund-politikarane har allereie kutta innan mellom anna administrasjon og kultur, seier Siv Katrin Ulla (Ap), leiar i helse- og omsorg-komiteen i Ålesund.


Kommunen har plikt til å operere med ventelister til sykehjemsplass. De siste opplysningene som finnes i tilgjengelige dokumenter er at det nå er 49 personer som står på venteliste til en omsorgsplass på institusjon.

Men selv ikke Ålesund kommune står over loven, og loven gir pleietrengende eldre rett til en plass med offentlig omsorg og pleie, på samme måten som barn og unge har rett på skole og undervisning. Dette er det kommunestyret må forholde seg til, og det er det kommunedirektøren og administrasjonen må arbeide ut fra.

Det må gjerne opereres med ventelister, men det er ikke pleietrengende mennesker som skal stå på disse ventelistene, men tiltak som kommunen har lyst på, men som ikke er lovpålagt. Fremtidslab, Sørsideprosjekt, North West, og kanskje enkelte administrative stillinger kan stå på venteliste, ikke pleiepasienter.

Med oppfinnsomhet og med prioritering og omprioritering finnes det penger til sykehjemsplassene! Og sett gjerne i gang et målrettet arbeid for å lete etter bedre løsninger i framtida. men det er ikke pleietrengende mennesker som skal betale for det!

Kan hende Ivar Aasen kan gi oss det beste rådet:

«Eg tykkjer stødt, at det høver best:

Å hjelpa den, som det trengjer mest»



Peika på pasientkøen som kommunen ikke har plass til

Helse Møre og Romsdal vil gjerne bli med på ei konsekvensutredning av de planlagte sjukeheimskutta i Ålesund.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.


Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!