Møreaksen: Kryssing av Romsdalsfjorden med ny E39 fra Vik over Tautra til Otrøya og videre over Julsundet.  Foto: Øyvind Leren/Statens vegvesen

Synspunkt

«Prøver de å skjule fakta?»

Er det panikk i Møreaksen-leiren ? Daglig leser vi innspill i avisene der Orten og co. kjemper med nebb og klør for å irettesette alle som kommer med negative påstander om Møreaksen.

Nå seiler Tautratunnelen også opp med å bli en av verdens sikreste tunneler. For første gang siden Møreaksen ble lansert omtaler de jordskjelvfaren for Tautratunnelen.

Allerede i januar 2012, hadde veikontoret i Molde interne notater om utfordringene i berggrunnen for den planlagte Tautratunnelen. I 2015 engasjerte de Norges Geologiske Undersøkelser – NGU til å kartlegg berggrunnen for Tautratunellen, del av Møreaksen. De hadde da i flere år vært klar over store utfordringer med berggrunnen i tunneltraseen. Dette resulterte i en rapport, NGU 2015.039. I rapporten kan vi for første gang lese om Møre Trøndelag Forkastnings Komplekset (MTFK) som ble kartlagt så sent som i 1999 ved hjelp av satellittbilder. Forkastningssprekkene går fra Stadlandet i sør og helt opp til Trøndelag og rett gjennom fjorden hvor Tautratunnelen er planlagt. Forkastningene er så tydelig at den kan ses fra lufta om man er oppe i fly. Forkastningen har vært aktiv gjennom lang tid og er meget komplisert – derfor navnet Møre Trøndelag Forkastnings Komplekset. Reaktivering av mange forkastninger langs MTFK har blitt tolket som en saksebevegelse med økende aktivitet, noe som den økende jordskjelvaktiviteten i området er en indikasjon på.


Leserinnlegg av Leif Overå

«Høgdemeter på Møreaksen»

Som sunnmøring har eg gjort meg nokre tankar om kryssing av Romsdalsfjorden.


I rapporten, på side 27–28 beskrives geologien i de områdene hvor tunnelstrasen er planlagt og viser bl. annet til vanskelige og utfordrende grunnforhold, med sterkt utviklet formasjon i bergartene, stor hyppighet av sprekker og forkastninger med sterkt oppsprukne bergarter.

Rapporten beskriver videre at «Hengebrua og tunnelen under Romsdalsfjorden ligger i en kjent seismikksone. Jordskjelv mellom 3.0 og 4.0 er vanlig, og det bør planlegges for jordskjelv med styrke minst 5.0 på Richters Skala.

Vi tok derfor kontaktet med NGU sist vinter og spurte dem om rapportens innhold var korrekt, noe vi fikk bekreftelse på. Vi blir derfor forbauset over at de ansvarlige for NGU rapport 2015.039., i samarbeid med flere går ut med en kronikk i mange aviser og hevder at «Romsdalsfjordtunnelen blir en av verdens sikreste». Hva er sannheten?


Synspunkt av Paul Andreas Hofseth

«Den problematiske Tautra-tunnelen»

Den knapt 16 km lange undersjøiske tunnelen under øya Tautra – del av den planlagte Møreaksen som ny E39 – er mye omtalt, og det har sine årsaker.


Det er korrekt at vi i vinter har stilt spørsmål rundt sikkerheten i Tautratunnelen, der Arne Nævra (SV) under Stortingets spørretime den 10. mars spurte samferdselsminister Hareide om han kunne garantere for sikkerheten i Tunnelen. Hareide svarte da at vi har verdens beste fagfolk på området og viste bl.a. til Ryfasttunellen og det påbegynte Rogfastsambandet utenfor Stavanger, men ville klokelig nok ikke garantere for sikkerheten. Det som er realiteten i Rogaland, er at man heldigvis ikke har de samme farlige forkastningssoner i dette området, i motsetning til i Romsdalsfjorden.

Bare tre uker etter at samferdselsministeren rapporterte i spørretimen om fjellkvaliteten og refererte til alle bergprøvene de hadde tatt, uttaler fagdirektør Gyda Grendstad i Vegdirektoratet til avisen Tidens Krav, at det likevel var litt dårlig fjell i tunnelsonen der hun uttaler: «det er gjennomgående bra kvalitet, bortsett fra noen begrensede knusingssoner som en med stor grad av nøyaktighet har kartlagt mektigheten av.»

Det som har forbauset oss og mange flere, er at når landsdelens største samferdselsinvestering planlegges med flere titalls mrd. kroner, så har vi sterk grunn til å tro at denne NGU rapporten ikke konkret er forelagt fylkets Samferdselsutvalg. I planomtalen for prosjektet er imidlertid rapporten omtalt og vurdert, og risiko vurdert som akseptabel. I våre samtaler med politikere og media er man ukjent med rapporten og dens innhold. Hvorfor ble ikke våre viktigste samferdselspolitikere umiddelbart orientert om de omtalte utfordringer i 2015? Er det ikke et demokratisk folkekrav/ brukerkrav, å bli orientert om slike forhold? Vi må kunne stille spørsmålet om dette var bevisst for ikke å skape negative holdninger til prosjektet?


Lesarinnlegg av Pål Vedeld Djupvik

«Om samferdselen på E39 og RV 15 her på nordvestlandet»

Eg ser i lokal-TV og i Sunnmørsposten at Statens vegvesen på Molde er tenkt å bruke over 1 milliard kroner frå søre Sunnmøre til Ålesund, og like mykje derifrå til Tomrefjorden (sjølv om det siste er dobbelt så langt).


Kan Vegkontoret med andre ord ha forsøkt å holde skjult for allmennheten i snart 10 år at Tautratunnelen planlegges i en kjent og aktiv jordskjelvsone!

Det som er realiteten i dette området, er at det er en konstant og mulig økende bevegelse i grunnen rundt Tautra. Ingen undersjøisk tunnel kan over tid motstå det presset som tunneltraseen kan bli utsatt for og som til slutt kan bli så stort at tunnelen kan bli skadet. For de siste 30 år viser registreringer for Tautraområdet at jordskjelvaktiviteten er tiltakende. (Universitetet i Bergen)

Ved å bygge to lange tunnelløp på 300 meters dyp i denne farlige sonen, kan man ytterligere svekke grunnen, noe som kan bli dramatisk for tunnelkonstruksjonen i fremtiden. Ved lekkasjer av vann på denne dybden kan det enorme vanntrykket gi betydelige tekniske utfordringer. At tunnelløpet nå er løftet slik at man bare har rundt 40 meters overdekning, gjør jo ikke saken noe bedre.

For trafikantenes sikkerhet må det iverksettes målinger i grunnen av en uhildet instans, over en lengre tidsperiode på kanskje 10 år, for å verifisere om tunneltrassen kan brukes i fremtiden.

Vi snakker om bedre garantier for sikkerhet, liv og helse i mange år fremover, noe som er en absolutt nødvendighet, og et krav i alle prosjekt.

La oss derfor sette tunnelprosjektet på «hold» for en periode, slik at vi får bedre tid til å gjennomføre en grundigere kvalitetssikring for Tautratunnelen.


Statens vegvesen

Vil ha tunnel fra Ørskogfjellet til Vik

Statens vegvesen foreslår å legge E39 i en sammenhengende tunnel fra Ørskogfjellet til Vik. Tunnelen vil bli på rundt 5,5 kilometer.


Dette vil også gi oss muligheter for å prioritere bevilgninger til de nødvendige utbedringer for Eksportveien i en periode, noe som industrien og politikerne har etterspurt gjentatte ganger.

Fylket er kommet godt i gang med å elektrifisere sambandet Vestnes – Molde der avgangsfrekvensen også er forbedret betydelig. Man vil da få god tid til å samle erfaringsdata over flere år for å vurdere om elektriske drift kan bli den bærekraftige løsningen for fremtiden.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!