Særlig tenker jeg på personer som har mistet livet som følge av sykdommen, personer som har blitt alvorlig syk, og kanskje også blir preget for livet av sykdommen. Det samme gjelder personer som har mistet arbeid eller livsgrunnlaget sitt som følge av epidemien.

Men, utover dette, og hvis vi ser bort fra disse gruppene, så synes jeg imidlertid at det både er litt trist og besynderlig med den uendelige sutringen og klagingen fra nordmenn i perioden fra mars 2020 og frem til i dag. Dødstallene som følge av sykdommen i Norge ligger på rundt 800 – totalt sett – i hele perioden. Dette tilsvarer omtrent dagstallene med dødsfall i Italia når det stod på som verst der i 2020.

I Sverige har man dødstall på rundt 15000 personer. I Danmark mer enn 2500 dødsfall.

I Brasil, India og USA har man operert med dødstall på rundt 4000 per dag, og hvert av disse landene er på vei mot en halv million døde. Jeg vet at disse landene også er større og her flere innbyggere,- men likevel!

I Norge er vi gjennomgående som vanlig opptatt av oss selv og vårt «eget navlelo». Hva har vi å klage over? I Norge er man mest opptatt av om Vinmonopolet kan holde åpent, at vi kanskje ikke har heve- og senkepulter til hjemmekontoret, at det er så utrolig krevende å være på hjemmekontor, og hvis barna i tillegg får hjemmeskole, så er ikke hverdagen til å holde ut!

Også er det ufattelig synd på russen som ikke får feste. Det var lenge en debatt om hvor umenneskelig tøft det er for norske elever i videregående skole å måtte droppe de utagerende sidene av russetiden. Overalt messes det: Ungdommen bærer den tyngste børa. Debattansvarlig og kommentator i VG, Hans Petter Sjøli foreslo sågar å slippe russen frem i vaksinekøen, å fullvaksinere dem i tide til russefeiringen.

At vi ikke får reise til hytta på fjellet eller feriehuset i Sverige for en periode, eller at alkoholserveringen begrenser i utelivet. At vi kanskje ikke får gå på treningssenter, men må flytte mosjonen utendørs i den frie norske natur. Det er ikke til å holde ut!

Det som går igjen i alle studier er at majoriteten av barn og unge greier seg fint, men at det finnes en håndfull sårbare grupper blant barn og unge som får det enda verre. Hver sjette ungdom mellom 13 og 16 år opplevde en eller annen form for vold i hjemmet i løpet av den første nedstengingen. Hver femte av dem for første gang. Det er sjokkerende og triste tall.

Men, samtidig skriver Kunnskapssenteret NKVTS i sin rapport: «Ungdom generelt har ifølge våre resultater klart seg bra, og har på noen områder hatt det bedre i denne perioden enn tidligere, kanskje på grunn av redusert tempo i hverdagen og mer samvær med familien»

Ifølge en FHI-analyse av 93 unike studier fra OECD-land, rapporterer barn og unge om både positive og negative effekter av hjemmeskole. De som kanskje har fått det tidvis mer travelt med hjemmeskole, er foreldrene. Men, også det bør være til å leve med.

Regjeringen har kastet penger etter næringslivet med støtteordninger som få, om noen, andre land har. Samtidig har vi velferdsytelser som langt på vei er med å dempe skadevirkningene økonomisk for personer som er berørt av inntektsbortfall.

Vi kan alle kjenne på å være lei. Men, å være lei er ikke farlig.

Mon tro om man drev man med tilsvarende klaging og sutring under okkupasjonstiden?

Hva med land som per i dag er i langvarig krig eller hele tiden har store humanitære katastrofer? Gjerne på toppen av den samme epidemien, som rammer oss alle nå.

Er ikke de lei av situasjonen?

Min påstand er, at utover de berørte gruppene nevnt innledningsvis i innlegget, så har vi som nordmenn liten grunn til å klage over den perioden vi har bak oss – og fortsatt står i.

Europa har sluppet rimelig billig unna epidemien. I Europa er Norge et av de landene som har klart seg best. I Norge har Nordvestlandet sluppet unna de helt store utbruddene, hvis vi ser bort fra episoder med utesteder og kunder som bevisst bryter smittevernregler.

Kort oppsummert, nordmenn må slutte å sutre. Vi må ta oss sammen.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!