Nå har 100.000 norske lærere sendt elevene sine ut i sommerferie. Elevene får beskjed om å få med seg alt utstyr hjem, klasserommene tømmes og sprites ned. En rutine de fleste er blitt godt kjent med gjennom året.
Dagene går, og det kommer ingen kontrabeskjeder. Gult blir ikke rødt nivå, rødt blir ikke gult. Det er ingen flere planer å legge, ingen flere planer å forkaste.
Det er faktisk fri. Og da håper vi dere greier å senke skuldrene. For den avspaseringen har dere virkelig fortjent.
Én ting er det faglige. Men vi som jobber med barn over hele verden, vet at den omsorgen dere viser overfor barna er helt avgjørende. Og det siste året har dere både hatt flere å ta dere av, og færre til å hjelpe dere.
Pandemien har gått hardt utover barn og unges psykiske helse. Isolasjon, usikkerhet og for mange også ekstra tid i hjem det ikke er godt å være. Samtidig har viktige deler av hjelpeapparatet tidvis forsvunnet. Helsesykepleiere ved skolene er blitt omdisponert for å teste og senere sette vaksine mot korona.
Dere lærere, er de som alltid har stått igjen og stått på.
Og midt oppi dette, har dere og elevene også hatt overskudd til å løfte blikket. I land der sikkerhetsnettet ikke er som vårt. For mange av de 1,6 milliarder elevene som er blitt berørt av stengte skoler, vil det få store konsekvenser og de vil muligens aldri komme tilbake igjen. FN har kalt det en generasjonskatastrofe.
Den katastrofen har dere og elevene bidratt til å motvirke. Med aktiviteter som har skapt oppmerksomhet og samlet inn penger, som skolejogg, omvendt julekalender og nå i vår planting av solsikker.
Solsikken er vårt symbol fordi den viser hvor sterk en blomst, som barnet, kan vokse opp til å bli om den får omsorgen den trenger.
Så kjære alle lærere; takk for at dere har tatt vare på ungene våre.
God sommer!
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.