Harnes mener Marte Michelet i boken «Hva visste hjemmefronten?» kommer med kvalifisert ærekrenkende påstander om de to motstandsmennene, og at hun derfor vil tape et injuriesøksmål. Likevel råder Harnes partene til å inngå et minnelig forlik.
«En uforbeholden beklagelse overfor Ragnar Ulsteins etterlatte burde kommet for lenge siden»
I hvilken grad et eventuelt søksmål bør baseres på Harnes utlegninger får være opp til Ulsteins og Sønstebys familier. At Harnes elever kan lære litt av hvert av lektorens utredning er imidlertid hevet over tvil.
Om bevisbyrde og bevisvurdering suser Harnes nemlig farlig nær slalåmstaurene. Han slår fast at utgangspunktet er omvendt bevisbyrde, altså at Michelet må bevise at hennes tolkninger er sanne. Men dette holder ikke helt inn: Også usannheter kan, selv om de er ærekrenkende, gå klar av erstatningsansvar. Ett vilkår er at den som fremsatte dem var i aktsom god tro. Her er det mengder med mat for advokater. Men dette nevner ikke Harnes, som ellers gjengir et par sentrale vurderingsmomenter fra det relevante rettsgrunnlaget (SKL. § 3–6 a. andre ledd).
Etter saken om boka «Den hemmelige krigen» (LB-1999-1153) er det klart at retten ikke vil ignorere historiefagets egne prinsipper om kildekritikk. For å holde oss til den rettslige terminologien, er «bevistemaet» om Sønsteby ble varslet om aksjonen mot jødene på forhånd, slik han selv forklarte til Ulstein i 1970. Siden Sønstebys fremstilling ikke ble bekreftet av tidligere statspolitimenn i 1979, må han ha husket feil, konkluderer Harnes. Tolkningen er blodfattig. Hvorfor skulle statspolitifolk, over 30 år etter krigen, innrømme at de visste mer om forbrytelsene mot jødene enn tidligere antatt? Kanskje var Sønsteby barsk nok til å si det som det faktisk var. Ulstein kan ha konkludert med at han, som tidligere motstandsmann, ikke var den rette til å håndtere materien i sin fulle bredde, og derfor latt dette ligge til kommende historikergenerasjoner.
Alternative tolkninger må stå sentralt i historiefaget. Om rettstilstanden vedrørende ærekrenkelser er like firkantet som Harnes hevder, bør unge historikerspirer tenke seg om mer enn to ganger før de begir seg inn på krigs- og samtidshistoriefeltet.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.