Komplisert: Forfatteren av innlegget mener det må bli enklere for forbrukerne å regne ut strømprisen.   Foto: Terje Pedersen/NTB

Synspunkt av Øyvind Granberg

«Strømpris, en dårlig offentlig hemmelighet?»

Når en kunde kommer inn i en butikk, sørger forbrukerkjøpsloven for at de endelige prisene på varene er fastsatt før kunden tar avgjørelsen om en handel.

Loven sikrer at hylleprisene også er den prisen som gjelder i kassa. Dette gjelder over hele landet, og i alle bransjer, i og utenfor fast salgssted. Kunden skal alltid vite hva produktet vil koste FØR hen kommer til kassen. Men dette gjelder tydeligvis ikke strømleverandørene.

Komplisert

Fakturaprisen pr. kWh med energi blir fastsatt etter kompliserte regler, og med mer eller mindre kjente faktorer. Vet du hva du skal betale for en kilowatt strøm FØR du bruker den? Det gjør du sikkert ikke. Det er kompliserte greier.

Jeg tenkte for et par år siden at jeg skulle forsøke å finne det ut. Kan jeg beregne strømprisen og nettleien på neste faktura før jeg bruker energien?


Dyreste strøm på elleve år i Sør-Norge

Årets julimåned vil by på den dyreste strømmen på over ti år for sørnorske strømkunder. Høyere CO2-priser i Europa er noe av årsaken.


Jeg har Tafjord Kraft (TK) som kraftleverandør, og Nord Vest Nett (NVN) som nettutleier. Allerede her blir det mer komplisert, siden det er to aktører som leverer strømmen. TK leverer strøm, og NVN frakter den til deg.

Hos TK har jeg spotprisavtale. Det vil si at jeg betaler en bestemt varierende pris for hver kilowattime (kWh), pluss 39 kroner i fastpris pr. måned i tillegg. Reklamen sa et dett var dett! Men … Nei … Det stemmer ikke. Innen spotprisen er kommet på fakturaen din, så er den tillagt EL-sertifikater, handelskostnader, ENOVA-avgift, forbruksavgifter m.m.

Nettleien er ikke noe bedre med sitt fastbeløp, energiledd, effektledd m.m.

I tillegg kommer merverdiavgift hos dem begge.

Et konglomerat av tåkeleggende avgifter og prisgrunnlag. Heller ikke alle endringer i ulike avgifter blir lagt fram for kundene på en enkel og lettforståelig måte.

Så til regnearket

I vårt hus er det montert en AMS, dvs. en automatisk strømmåler. Den gjør de to leverandørene i stand til å lese av strømforbruket ditt for hver eneste time gjennom året. Sånn cirka 8.760 timer. Dette ligger tilgjengelig på leverandørens nettsider som en xls-fil du kan laste ned. Greit det, men hvor mange strømkunder er godt inne på bruken av regneark?

Smartinger

Skjønner nå hvorfor strømselskapene tok kostnaden med å installere AMS i samtlige hus og haller i Norge. Effektleddet skulle jo innføres. En avgift der strømregningen til en gjennomsnittlig enebolig med et forbruk på tjue tusen, fort kan bli tre-fire-fem hundre kroner dyrere for hver måned. Og det uten at kunden får noe igjen for det, eller kan unngå det. Smartinger dette. Garantert inntektsøkning. Hvis dette ble innført for å styre forbruket, hvorfor rammer det alle, uansett forbruk, da?

Ferskvare

Regnearket henter spotprisen på strømmen på nettsidene til Nord Pool AS. En slags børs for energi. Her avgjøres hva spotprisen skal være. For hver bidige time. Strøm er ferskvare skjønner du, og lite lagringsvillig. Aktuelt forbruk, forventet forbruk, aktuell produksjon og forventet produksjon, og kjøp og salg på den internasjonale arena, bestemmer strømprisen vår i dag og i morgen.

Regnearket utfører over 23 tusen utregninger i løpet av et år. Allerede har nok nittini prosent av forbrukerne falt av lasset, gitt opp, og betaler fakturaen fra de to aktørene, uten et kny. Med andre ord, perfekte kunder.

Henvendelser til Tafjord der jeg etterlyser hvordan regne ut energikostnadene her i huset, med utgangspunkt i tall fra Nord Pool, blir besvart med GPP og «god dag mann økseskaft!

Forbruket for samtlige timer blir lastet ned fra Tafjord sine nettsider. Prisene for hver enkelt time likeså fra Nord Pool AS sine nettsider.

Deretter blir spotprisen «sminket» med de tidligere nevnte avgifter og påslag. Som elsertifikater, ENOVA-avgifter, forbruksavgift, energiledd, fastbeløp, effektledd og til slutt påslaget.

Som sagt. Det blir et regneark med over 23 tusen utregninger. Selv da treffer ikke regnearket på øret. Men ulike avrundingsregler får ta skylden for det.

Hvorfor er det slik? Det må da være noe galt når en leverandør av en vare sier at det å regne ut prisen på strøm er så komplisert at kunden er ikke i stand til å gjøre det. Dette må da kunne forenkles? Om dette er så komplisert, hvorfor ikke forenkle dette i kommunikasjonen med forbrukerne?

Bensinprisene bestemmes på nesten samme måte. En børs der etterspørsel og tilbud balanseres og prisene fastsettes, før avgifter tillegges. Men det fantastiske er at bensinselskapene har greid å formidle prisen på drivstoff på en enkel og lett forståelig måte til sine kunder. Hvem som helst vet hva literprisen er når hen åpner tanklokket for å fylle stadig dyrere dråper i tanken.

Hvorfor kan ikke strømselskapene gjøre det samme? En slags pumpepris på strøm? Dagens løsning blir for vanskelig og må gjøres enklere og mer oversiktlig!

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!