Etter hvert blir partienes satsingsområder og standpunkter mer og mer tydelige, og slik signalene fra partiene må tydes, vil valgresultatet få stor betydning for blant annet hvordan kommunene skal kunne klare å utføre de plikter de gjennom lovverket er pålagt å gi innbyggerne på de forskjellige tjenesteområder. Ikke minst er det knyttet stor interesse til hvordan partiene vil sette kommunene i stand til å møte den store økningen i behovet som de neste 15 årene vil komme innen pleie, omsorg og helse. Hvordan skal kommunene klare å håndtere innbyggere med trygghet og verdighet i omsorgstrappas forskjellige trinn?

Fra dagens flertallskonstellasjon bestående av Høyre, KrF, Venstre og med støtte fra FrP, har vi gang på gang fått melding om at kommunene har en god økonomi. Samtidig som regjering med sine støttespillere gir ut det som av enkelte blir oppfattet som «gladmelding», kommer det katastrofeoppslag fra Kommune-Norge. I kommune etter kommune blir økonomien karakterisert som så dårlig at de i en tid med sterk økning i behovet for tjenester, er nødt til å sentralisere og skjære ned på tilbudet.

Jeg føler at en uenighet mellom regjeringen med støtte på den ene side og kommunene på den andre på dette svært viktige området, er alvorlig. Det er alvorlig for tilliten til vårt politiske system, vårt demokrati og ikke minst, det er alvorlig for folket som har krav på gode og trygge tjenester.

Ved valget 13. september har vi som velgere et reelt alternativ til den sittende regjering og dennes støtte. Alternativet som består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har i sine meldinger til folket sagt helt klart at de vi styrke kommuneøkonomien betydelig og samtidig legge vekt på de utfordringer som landet vårt står overfor både med å øke antall sykehjemsplasser og omsorgsplasser. Det er også understreket at folk skal kunne bo hjemme under trygge og gode forhold så lenge det er forsvarlig. Et aldersvennlig Norge skal bli prioritert i tråd med behovet. Etter min mening, må dagens regjering som hevder at kommunene har nok penger, avløses av et alternativ som ser virkeligheten kommunene står i. En avløsning er avhengig av oss som velgere. I et godt demokrati, er det vi som tar avgjørelsen på valgdagen og til avgjørelsen er det knyttet en del ansvar de neste 4 år. Med den kunnskap jeg sitter med både om økonomien i svært mange kommuner og den store økning i behovet innen helse, pleie og omsorg de neste 15 årene, ville det vært regelrett uansvarlig av meg som også er kommunepolitiker å overse den virkelighet som kommunene står i. Det ville med min holdning til offentlige sektor sin plass i tjenesteproduksjon til befolkningen vært utenkelig å lokke øynene for sannheten. Godt valg alle sammen.