Vi har klimaminister Rotevatn sitt innlegg der han avviser at kjernekraft er aktuelt for Norge, og kaller hele diskusjonen rar. Han begrunner sitt standpunkt ut ifra de vanlige, feilaktige argumentene om risiko og kostnader.

Så har vi et intervju med Ole Christen Reistad, titulert som Norges siste reaktorsjef, der han fremholder at kjernekraft for Norge er meningsløst. Ja, på grensen til uforstandig. Han argumenter kort fortalt at for et lite land som Norge er denne teknologien for krevende. Han har mange gode argumenter på utfordringer som må løses. Dessverre blir disse utfordringene presentert som umuligheter og ikke som muligheter til innovasjon, verdiskapning og arbeidsplasser.

Kronikkforfatter: Jan Emblemsvåg

Det tar for mye plass å gå gjennom alle argumentene her, men det holder å ta frem Slovakia. Slovakia har 4 reaktorer i drift og 2 til er under bygging. Dette landet har omtrent like stor befolkning som Norge, men har selvsagt ikke et stort oljefond. Likevel, de satser tungt på kjernekraft. Hvis det er slik at kjernekraft er så dyrt og vanskelig for små land, så har enten Slovakia ikke forstått hva de gjør – til tross for 50 år med kommersiell drift av kjernekraft – eller så kan det være at kjernekraft ikke er så dyrt og vanskelig, egentlig. Så skal vi heller ikke glemme at det går an å samarbeide med andre land.

Det er ikke til å skjule at man trenger infrastruktur, ansatte, utdanning og mer, som Ole Christen Reistad påpeker. Det samme kan vi si om olje- og gassindustrien, maritim industri og enhver industri Norge har tenkt å befatte seg med. Faktisk, da Ekofisk ble åpnet i 1969 var Norge mer eller mindre helt uten kunnskap innen olje- og gassteknologi. Alt ble importert til og med folk. Kjernekraft, derimot, har vi litt erfaring med, vi har noe relevant utdanning, men fremfor alt har vi en mengde kunnskap opparbeidet fra andre industrier innen materialteknologi, kjemi, produksjon som er direkte relevant eller i alle fall beslektet. På toppen er Norges finansielle situasjon i 2021 av helt andre dimensjoner enn det vi kunne engang drømme om i 1969.

Når det gjelder kostnader er det velkjent at tradisjonell kjernekraft har høye investeringskostnader på grunn av mekanisk kompleksitet, men med lang levetid så gir det lav livsløpsenergikostnad. Avhengig av bl.a. hvor reaktoren bygges, finnes det store forskjeller i livsløpsenergikostnaden; fra 0,028 USD/kWh i Korea til 0,136 USD/kWh i UK. Da er til og med dekommisjoneringskostnadene inkludert. Likevel, det alle er enige om er at etter nedskrivingstiden (ofte etter 25 år) er over, vil kjernekraftverk ha 40–60 år med kostnader på under 0,030 USD/kWh, noe uavhengige Lazard’s bekrefter. Det er billige enn norsk vannkraft.

Moderne kjernekraft under utvikling jobber nå etter 2 USD/Watt i investeringskostnad og 0,03 USD/kWh i total livsløpskostnad. For en 1000 MW reaktor betyr dette en investering på omtrent 20 mrd. kroner som vil gi en driftskostnad på omtrent 30 øre/kWh fra første stund – også billigere enn norsk vannkraft. Dette er kraftverk som er bedre på absolutt alt ift. tradisjonell kjernekraft, og de kan være inntil 100 ganger mer effektive. Slik at ikke bare er eksisterende kjernekraft mye bedre enn det mange tror, men moderne kjernekraft vil bli mye bedre.

Moderne kjernekraft har ingen av de risikoer vi forbinder med tradisjonell kjernekraft, den vil være kostnadseffektiv, fornybar, uten utslipp og med langt mindre miljøbelastning enn vind- og solkraft. Dette er kraftverk som vil kunne plasseres inne i fjellhaller, usynlig, men med en produksjon som overgår alt annet. I 2018 produserte Isar-2 kjernekraftverket i Bayern 11,5 TWh mens til sammenligning produserte de 6.100 vindturbinene i Danmark omtrent tilsvarende (13,9 TWh).

Norge har fått til mye før i andre industrier, og det ville være tragisk om vi velger å stå utenfor den rivende utviklingen som nå skjer innen kjernekraft med utgangspunkt i utdaterte forestillinger om hva kjernekraft er og ikke er og hva den kan bli.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!