På det nasjonale plan har vi – etter mening – lagt oss til et overdimensjonert byråkrati, og deler av dette byråkratiet (blant annet Statens vegvesen) har i mange sammenhenger fått lov til å opptre på en måte og med holdninger og meninger som burde tilligge politiske organ. Det har vi sett i Møre og Romsdal, blant annet i sammenheng med den evigvarige diskusjonen om Møreaksen/Romsdalsaksen og andre aktuelle vegprosjekt.
Sentrale samferdselsmyndigheter har tydeligvis også vært oppgitt over Statens vegvesen, men i stedet for å rydde opp i (u) vesenet fant en Frp-statsråd på at det skulle etableres enda et vesen, og Nye Veier så dagens lys. De skulle bygge billigere veger enn Statens vegvesen har maktet, og skulle tydeligvis tillegges mer makt enn vegvesenet noen gang har hatt. Men realiteten er vel blitt at vi bare har fått enda et fordyrende mellomledd og en haug med nye direktører.
Et annet fordyrende mellomledd er fylkeskommunen – som snarest bør gå over i historien.
Vi fikk en kommunal- og regionreform for to-tre år siden, etter at de mange statlige etatene hadde fått regionalisere seg som de sjøl ville. Reformen har resultert i en del pussige konstellasjoner som det sikkert vil bli politisk uro rundt. Den uroen bør resultere i at fylkeskommunene blir historie og at vi får en kommunestruktur som gjør at vi kan få en fornuftig arbeidsdeling mellom to forvaltningsnivå, staten og kommunene.
Vi har over 70 direktorat og tilsyn i dette landet. Det siste direktoratet ble nylig etablert og skal ha tilhold i Bergen. Bemanningen og bekvinningen i disse direktoratene burde, sammen med dyktige byråkrater i departementene og kommunene være tilstrekkelig til å administrere den folkemengden vi har i Norge.
Så kan vi beholde de gamle fylkene som valgkretser for Stortinget, slik at vi får en viss geografisk spredning av stortingsrepresentanter. Det spiller forresten ikke så stor rolle, for så snart nye stortingsrepresentanter passerer Sinsen-krysset på veg til Stortinget har mange en tendens til å glemme sitt geografiske opphav.