Det er også tiden for en utepils for den som vil ha det, og det er dessverre også ellers slik at alkoholbruk og misbruk blir mer synlig. De skjulte dramatiske og uheldige konsekvensene av alkoholbruken kommer sjeldnere fram. Frp og andre ivrer for økt omsetning av alkohol. De ser ikke ut til å ha tatt til seg at økt tilgang fører til økt bruk, og dermed også økte uheldige konsekvenser. Det er virkelig tankevekkende at vi har politikere som vil øke tilgangen på alkohol i landet vårt.
Seriøs forskning viser at alkoholbruken koster samfunnet 30 milliarder kroner i året. Dette er et lavt regnet beløp og har ikke med de menneskelige skadene: Uhygge i familier, kvestelser, ulykker både på arbeidsplasser og i trafikken noe som fører til skader og død, og barn som lider under voksnes uforstand. Likevel har vi et parti som vil liberalisere alkohollovgivningen.
Milliardbeløp
Nå hører vi ofte fra dem som forsvarer økt alkoholtilgang at staten har så store inntekter av alkoholavgifter som kreves inn. Forskning viser at de dekker bare ca. 40 prosent av de utgiftene som alkoholbruken påfører samfunnet. Altså er det store milliardbeløp som må dekkes over skatteseddelen.
Hver enkelt av oss får økte skatter på grunn av alkoholbruken, og det må betales av dem som drikker og av dem som ikke gjør det. Urettferdig spør du meg når de som ikke drikker alkohol må betale for skadevirkninger som andre forårsaker.
Det er merkelig at politikerne ikke ser dette og gjør noe med det. Alkoholavgiftene kan selvfølgelig økes slik at noen milliarder kan dekkes opp. Men det skjer ikke.
Største samfunnsproblem
Frp har i sitt program følgende: På et generelt grunnlag mener Frp at avgifter skal brukes for å betale kostnadene et produkt eller en transaksjon påfører samfunnet. Avgiftene må derfor gjenspeile de reelle kostnadene.
Alkoholbruken regnes for å være et av våre største samfunnsproblemer, sjølsagt fordi det er svært mange som bruker alkohol, og dermed er omfanget av sykdom og ulykker større enn for andre rusmidler.
Hva er løsningen da? Ofte hører vi argumentet om at ingen kan innbille seg at landet kan tørrlegges. Nei, det tror jeg ikke er mange som mener fordi det er urealistisk. Men det en burde forvente er en restriktiv holdning, og at politikerne gjør et forsøk på å begrense den store tilgangen. På den måten kunne en oppnå resultater som b le til glede for mange.
Nå ser det ut som holdningen er «La humla suse» Dette er ikke troverdig i dagens samfunn der kostnadene er store for alle, ikke bare målt i penger, men også i menneskelig lidelse.