Hva slags framtid møter dagens ungdom, og hvordan skal de nå navigere vegen ut i arbeidslivet?

– Gå og hent brosjyrer der fremme!

Tiendeklassingene på Spjelkavik ungdomsskole strømmer til for å plukke brosjyrer som forhåpentligvis skal gjøre dem bedre rustet til å foreta valget som venter.

Valgets kvaler Snart skal disse tiendeklassingene over i en ny skolehverdag. Elevene er enige om at det er personlig interesse som burde avgjøre hvilken studieretning de velger å ta. Foto: Emte Tafjord Ringstad

– Var det noen her som hadde planlagt å kanskje bli ingeniør? Rådgiver Mette Michalsen skuer klasserommet. Joachim Kløvning rekker opp ei hånd.

– Vet du noe om den maritime industrien, Joachim?

– Det står mye i media om at det ikke går bra. Men en vet aldri. Kanskje det går opp igjen, svarer han uten å nøle.

– Nifst

De siste årene har det blitt mange ingeniører, og mange har hatt godt betalte jobber rundt om i landet. Nå har det snudd, og jobbene blir færre.

– Det er nifst. Tenk om ingen utdanner seg til ingeniører nå, og så har vi ingen igjen om et par år. Det er en utfordring for dere å vite hva som vil være en god jobb om ti år. Kanskje viser det seg at det du utdanner deg til, ikke gir en jobb, sier rådgiveren.

– Sjansen er verd det, høres det fra klassen.

Sykluser

I andre enden av studieløpet er Martin Fossum, Vy Ha Truong og Sigurd Wold. Til våren fullfører de tre en bachelor i shipping management. Da de begynte på studiet var oljeprisen høy, og jobbtilbudene haglet etter studentene. Nå er situasjonen en annen.

– I næringslivet på Sunnmøre er det mange permitterte. Da stiller vi nyutdannede i siste rekke, sier Truong.

– Det ser jo ikke så lyst ut akkurat nå. Men dette går jo i sykluser, og det går nok opp igjen. Jeg søker jobber nå, men hvis jeg ikke får jobb blir det nok master. Så får jeg håpe at markedet snur, sier Fossum.

De tre studentene tror imidlertid det finnes flere jobbtilbud på Østlandet, der de opprinnelig kommer fra.

– De fleste på de siste kullene som har fått jobb har flytta til andre deler av landet, sier Wold.

Økonom-eksplosjon

En som mener å ha greie på fremtidens arbeidsmarked – så langt det lar seg gjøre – er Nils Martin Stølen i Statistisk sentralbyrå.

Han ser ingen grunn til å flykte fra for eksempel ingeniørstudier, til tross for dagens situasjon.

– Etterspørselen etter ingeniører innen oljerelatert næring går ned, men i alle andre næringer øker etterspørselen etter den type arbeidskraft. Så det vil nok gå rimelig greit, sier Stølen. Økonomer og samfunnsvitere kan det derimot bli verre for.

Forskeren vil likevel ikke fraråde alle å søke seg inn på økonomi.

– Dette kommer jo både an på anlegg og interesser, og hvor godt en vil hevde seg i en hard konkurranse om jobbene. Men en helse- eller fagutdanning vil nok være en sikrere vei til å få jobb. Det utdannes også litt for få lærere rettet mot grunnskolen, sier Stølen.

Også Torill Ytreberg, regiondirektør for NHO i Møre og Romsdal, oppfordrer unge til å ta fagutdanning.

– Vi ser at yrkesfag er en veldig sikker vei inn i arbeidslivet. Der er det enormt med muligheter, sier hun.

Realfag, automatisering, innovasjon og teknologi er andre stikkord hun trekker fram for regionens behov.

– Og ikke minst vil det være stort behov for personer med internasjonal erfaring, i forbindelse med høgere utdanning. Det å lære seg et språk i tillegg til en relevant utdanning, er smart, sier hun.

Lærlingmangel

Mens eksperter, politikere og næringsliv altså skriker etter flere fagarbeidere, har søkertallene pekt i motsatt retning. Stadig færre søker seg inn mot yrkesfag, og spesielt blant jenter.

Og kanskje er ikke det så rart. For selv om politikere, eksperter og næringsliv etterlyser fagarbeidere, står det hvert år mange yrkeselever i Møre og Romsdal uten lærlingplass. Rådgiver ved Spjelkavik ungdomsskole, Mette Michaelsen, sier at lærlingmangelen er et vanskelig tema å ta opp med elevene.

– Det blir markedsført at det er viktig at flere går yrkesfag, fordi behovet for fagarbeidere er så stort. Samtidig sitter flere elever igjen uten lærlingplass. Da motsier bransjen seg selv. Det er et kjempedilemma for meg som rådgiver. Jeg vet ikke hvilke beskjeder jeg skal gi til elevene, seier hun.

Likevel mener rådgiveren at elevene har en god forståelse for hvilke yrker som vil bestå.

– Jeg tror det alltid vil være jobber å få innen helse, sier Amalie Strømmen Vatne.

– Jeg tror det vil være stort behov for lærere, men det er kanskje ikke så mange som blir det, legger Sigurd Joralf Eidset til.

Spent på søkertallene

At de unge forstår hvilke jobber som er trygge, tyder også søkertallene til høgere utdanning på. I alle fall viste fjorårets søkertall flere søkere til både sykepleie og lærer, mens søkertallene til ingeniørstudier og maritime studier fikk seg en liten knekk.

Tilbake på NTNU Ålesund – tidligere høgskolen – har man foreløpig merket lite til nedgangstidene i søkingen. Heller tvert imot, om vi skal tro viserektor Marianne Synnes og studiedirektør Marianne Vinje.

– Søkingen til alle våre studier har økt, også til maritime studier, sier viserektor Synnes.

– Søkingen i fjor var nok for tidlig ute til at krisen fikk betydning. Det er nå det blir spennende, sier Vinje.

Viserektor Synnes vil ikke fraråde folk å søke seg til maritime studier.

– Vi som bor langs kysten vil alltid holde på med havet. Det er jo heller ikke slik at næringslivet på Sunnmøre står stille i krisen. Bedriftene er godt i gang med omstilling, sier hun.

Ingeniørmangel, oljekrise og roboter som truer med å ta over jobbene. Rådene og spådommene er mange og ofte motstridende. Det eneste som er sikkert om fremtiden, er at den er usikker.

– Det beste vi kan gjøre, er å gi studentene en slik bakgrunn at de kan tilegne seg ny kunnskap, uansett bransje, slår Synnes fast.

Interesser viktigst

Heller ikke shippingstudentene vil fraråde unge å velge en maritim utdanning.

– Jeg vil anbefale unge å velge studiet. De har jo tre år på seg, og mye kan skje på den tiden. Det er også mange segmenter innen shipping som fortsatt ansetter, sier Fossum.

– Det er et kjekt og variert studie, med studenter fra hele landet og godt miljø, sier Wold.

Studentene har følgende råd til vordende studenter:

  • – Det gjelder å tørre å prøve og feile. Selv begynte jeg først på økonomi og administrasjon, men det var ikke noe for meg. Da dro jeg i militæret i stedet, og utplassert på en båt skjønte jeg at jeg ville jobbe med noe maritimt, sier Truong.

  • Det viktigste er å finne noe en trives med, mener de.

  • – Velg noe du vil drive med, ikke bare der du får jobb. Jeg kjenner mange som begynner på et studie de ikke liker, og så bare står i det fordi de har begynt. Hvis du skal jobbe med noe resten av livet, er det viktig at det er noe du trives med, sier Fossum.