Fiskeridirektoratet behandler nå 76 søknader fra bedrifter langs hele kysten som vil utvikle nye måter å drive oppdrett på.
Ordningen med utviklingstillatelser (se fakta-sak) har vart i to år og de siste ukene før fristen gikk ut 17. november, kom det et ras med søknader.
Men blant søknadene som nå er til behandling, er det bare to fra Møre og Romsdal: Marad Norway i Herøy og Gladfisk fra Sandøy i Romsdal.
– Trenger forskere
Nils-Roar Hareide ved Runde miljøsenter er overrasket over at det ikke er flere, og mener det er et symptom på at forskningsmiljøet i distriktet er lite.
– Næringslivet i dag trenger ofte forskere for å utvikle nye konsept og de er lettest å finne i nærheten av der bedriftene holder til. Møre og Romsdal bør ha fantastisk gode muligheter til å være med på dette, og vi har folk med høy kompetanse på oppdrett. Men det lille forskningsmiljøet vi har i fylket gjør oss handikappet, sier han.
Hareide påpeker at kvaliteten på forskningen i Møre og Romsdal er god – men at det er volumet som er en utfordring. Områder med store nasjonale forskningsmiljø blir dermed vinnerne.
– Jeg mener vi ser det samme bildet både i maritim sektor og fiskeri. Vi har ikke den utredningskapasiteten som gjør at en bedrift bare kan ta en telefon for å få en rapport, for eksempel for å dokumentere effekter eller miljøpåvirkning, sier Hareide.
Lukket anlegg til havs
Marad Norway har søkt om to tillatelser på til sammen 1560 tonn for å utvikle et lukket anlegg til havs. Selskapet har valgt stål som materiale og ser gjerne for seg bygging ved ett av verftene.
Bjørn Endresen i Herøy-selskapet har ikke noe fasitsvar på hvorfor det ikke er flere søknader:
– Det har kanskje å gjøre med at vi fortsatt har for stor oppmerksomhet på offshore og fiskeri, sier han.
Endresen mener noe av forklaringen også kan være at store deler av oppdrettsmiljøet – i det minste på «ytre søre luten» – i sin tid ble kjøpt opp av Pan Fish, og senere er endt opp i giganten Marine Harvest.
– God drahjelp
Endresen og partneren Aasmund Torvik har ikke opplevd mangel på forskning som et problem, og er selv i dialog med Runde miljøsenter om å ta prosjektet videre.
Han mener også NTNU Ålesund, Møreforsking, pluss miljøene rundt Nofima og CTRL Aqua på Sunndalsøra, har verdifull kunnskap om oppdrett.
– Vi har hatt god drahjelp fra Innovasjon Norge og Ålesund kunnskapspark (ÅKP) og opplever at den krysskompetansen som ÅKP er i ferd med å utvikle, kan bli gull verdt, sier han.
Han tror den maritime klynga kan bli verdensledende på slike anlegg om kunnskapen hos forskere og bedriftene kombineres.
Har fått avslag
Sjømat Norge Oppdrett som vil drive oppdrett på land i Stordal, har søkt tidligere – men fått avslag. Den saka skal avgjøres endelig av departementet.
Også søknadene fra Pure Farming på Averøya og Oxyvision i Surnadal har fått avslag.
Les også:
Vil drive oppdrett i gamle møbelfabrikker (for abonnenter)
Nytt avslag til oppdrett (for abonnenter)
Se hele lista over søknader på nettsidene til Fiskeridirektoratet (ekstern lenke)
Reiten: – En vekker?
Stortingsrepresentant Steinar Reiten (KrF) i næringskomiteen stusser også over de få søknadene fra fylket. Han peker på Skattefunn-ordningen og regionale forskningsfond som gode verktøy.
– Mulighetene bør ligge like godt til rette her, og det er rart at det ikke er større interesse når så lukrative kontrakter blir lyst ut. Kanskje bør det være en vekker, sier han.
Tror på tilrettelegging
Nils-Roar Hareide på Runde tror tilrettelegging er vegen å gå:
– Jeg tror ikke det er sannsynlig at fylket klarer å bygge opp kapasitet på alle de områdene som næringslivet har behov for. Derfor har jeg størst tro på at vi legger til rette for at de store forskningsmiljøene kan komme hit og jobbe opp mot vårt næringsliv, sier han.
Som eksempel viser han til at de tidligere i år var vertskap for NTNU i Trondheim, som blant annet ble koblet sammen med Havila-rederiet.
