Vard offentliggjorde sent torsdag resultatene for 2. kvartal i en børsmelding. De viser at inntektene økte betydelig og endte på nær tre milliarder for kvartalet, samtidig som underskuddet vokste – til 314 millioner kroner før skatt.

Selskapet skriver at mye av økningen skyldes nye nedskrivninger på 122 millioner kroner, for verdiene av skip som aldri er tatt i mot av kundene. Vard opplyser at det gjelder to skip som ikke er ferdig og ett som blir betegnet som ferdig.

Valutatap på 112 millioner kroner på et byggelån er den andre hovedårsaken selskapet peker på som årsak til at underskuddet øker.

Salg i vasken?

Vard opplyser ikke hvilke skip de har nedskrevet verdiene på, men forteller at de er skrevet ned i forbindelse med pågående forhandlinger. Sunnmørsposten har tidligere skrevet at konsernet har et stort dykkerskip og to forsyningsskip bygd ved Vung Tau-verftet i Vietnam i «varelageret».

Vard opplyste i en revidert rapport for første kvartal som ble publisert i juni, at de hadde levert et offshorefartøy til undervannsoperasjoner - et «OSCV vessel» - etter at kvartalet var ferdig. Samtidig ble det opplyst at de hadde kuttet prisen med drøyt 350 millioner kroner.  Vard opplyste ikke hvilket fartøy det gjaldt.

Det ble antatt at det dreide seg om et kostbart dykkerskip som ble utstyrt ved Søviknes - men skipet ligger fredag fortsatt til kai ved verftet.  I den ferske rapporten nevnes ikke denne overleveringen, noe som kan bety at det har opptått problemer med salget.

I juni fikk Island Offshore overlevert et nytt spesialfartøy, Island Diligence, fra Vard Brevik.

(saka fortsetter under)

Ordrebok på drøyt 19 mrd.

Omsetningen for kvartalet endte på 2,96 milliarder kroner – en økning på nær 40 prosent fra samme periode i fjor. Det er særlig kontrakten med de tre kystvaktskipene som trekker opp.

I første halvår har Vard bokført inntekter på 5,22 milliarder kroner (3,9 mrd. i 2017) og et underskudd før skatt på 379 millioner (93 mill. i 2017).

Ved utgangen av juni hadde Vard en ordrebok på 44 skip til en verdi av 19,1 milliarder kroner. Det er en økning på knappe seks milliarder fra utgangen av 2017.

Mer å gjøre

Vard skriver at aktiviteten er svært høy ved Romania-verftene og økende ved de norske verftene. I Norge har det vært mye å gjøre på innkjøp- og engineeringsida, men også verftsarbeiderne i Norge har fått mer å gjøre som følge av at skrogene til de første cruisekontraktene, har kommet fra Romania.

Tallene viser likevel at driftsresultatet endte på minus 62 millioner kroner.

Etter at kostnadene for restrukturering, finansposter og andre utgifter er regnet inn, endte resultatet før skatt på minus 314 millioner kroner – en kraftig forverring fra underskuddet på 49 millioner i samme periode i fjor.