Krilltråleren, som er designet av Skipsteknisk As i Ålesund, skal bli 140 meter lang, ha lugarkapasitet til 65 personer og skal kunne fiske 2000 tonn krill i døgnet.
– Dette skal bli et hybridskip, med seks vertikale vindturbiner, solcellepaneler og ny batteriteknologi som effektivt vil samle opp og distribuere krafta på skipet, forteller Nils Molnes, daglig leder i Fish Group of Norway (FGN).
– Dette blir første gang det blir brukt vindmøller på en fiskebåt. Fartøyet vil forurense fem ganger mindre enn tilsvarende fartøyer som opererer i området i dag, hevder Molnes.
Årsaken til dette er også at de planlegger å flytte den energikrevende foredlingsprosessen av krillen til land.
– Dette vil redusere miljøavtrykket i Arktis. Det vanlige i dag er å prosessere krillen om bord ved hjelp av hydrolyse og varm damp. Dette får du ikke til uten å produsere mye ferskvann, og det er svært energikrevende. Når man begynner å tilsette varme så begynner man også å ta bort egenskapene i krillen. Vi vil kaldpresse krillen og ta saltvannet ut før vi fryser den på fartøyet. Den kraftkrevende prosessen vil vi gjøre på land med norsk vannkraft, sier Molnes.
For Skipsteknisk As har designet av den nye krillbåten vært ei interessant utfordring.
– Særlig forventningene til miljøkrav og tonnasje har vært ei spennende. Vi er veldig fornøyde med designet vi har laget, og vi setter stor pris på at FGN valgte oss å jobbe med, sier Lidvard Liaset, salgssjef i Skipsteknisk i Ålesund.
Finansiering
Kostnaden med det nye fartøyet er estimert til å være opp imot 800 millioner. Finansieringen er allerede plass.
– I tillegg til andre investorer som for nå vil være anonyme, så vil Eksportkreditt bidra til finansieringen. Investorene ønsker også å være med på å bygge et ilandsføringsanlegg, sier Molnes.
Han røper at investorene i prosjektet ikke er lokale. Noe mer enn det vil han ikke si.
Fristen for å søke konsesjon var først satt til 15. juni, og da med et krav om å starte opp innen to år, men fristen ble utvidet til 15. august og oppstartsfristen ble til tre år.
– Vi var allerede klare til å levere søknaden den 15. juni og til å forplikte oss til å starte opp innen to år som da var fristen, sier Molnes om når krillfisket for FGN sin del kan starte.
– Vi håper også at de andre aktørene får i gang sine to ubrukte lisenser, sier Molnes og sikter til Rimfrost og Aker BioMarine.
Kampen om krillen
For FGN står og faller prosjektet på om de får tildelt konsesjonene som Fiskeridirektoratet har utlyst. I skrivende stund er det ikke kjent hvor mange som har søkt på de to nye konsesjonene.
Per i dag finnes det fire norske konsesjoner for krillfiske i Sørishavet. Av disse har Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker BioMarine tre, mens Stig Remøys Rimfrost har en.
Remøy, som har brukt over 100 millioner på advokater i en patentstrid med Aker BioMarine, har bekreftet at Rimfrost har søkt på minst en av de nye konsesjonene. En av målsettingene med utlysningen av de to nye konsesjonene er spredt eierskap, altså at man ønsker flere norske aktører inn i krillfisket.
FGN har tidligere forsøkt å komme seg inn i krillfisket. Da Remøy-selskapet Emerald Fisheries gikk konkurs i fjor som følge av rettsstriden mellom Aker BioMarine og Remøy sitt selskap Rimfrost i USA, ønsket FGN å kjøpe krillfartøyet Juvel,men fikk da advarsler fra Aker BioMarines advokater. Aker BioMarine endte til slutt opp med selv å kjøpe Juvel fra konkursboet til Emerald Fisheries.