Grønt skifte gir netto vekst i arbeidsplasser i Møre og Romsdal

– Grønn omstilling lønner seg for Møre og Romsdal

Det viser Vestlandsmeldingen 2020 som presenteres i dag.
Næringsliv

Grønn omstilling kan i beste fall bety 6.000 nye arbeidsplasser i noen av de viktigste eksportnæringer i Møre og Romsdal. Det viser Vestlandsmeldingen 2020.

Rapporten tar hensyn til den pågående automatiseringen i næringene. Likevel vil det grønne skiftet gi en netto vekst i arbeidsplasser frem til år 2035.

De fleste av de nye arbeidsplassene kommer innenfor sjømat- og fornybarnæringene, men også innen prosessindustri og maritim næring. Det er disse fire eksportnæringene Menon Economics har analysert i Vestlandsmeldingen 2020. Analysen er laget på oppdrag fra Vestlandskonferansen, som går av stabelen i Grieghallen i Bergen i dag.

Inkludert ringvirkninger kan det bli en total sysselsettingseffekt på 11.000 arbeidsplasser i Møre og Romsdal. Dette kan oppnås dersom verden når de ambisiøse målene i Paris-avtalen.

Hvis den globale grønne omstillingen i stedet fortsetter i takt med dagens utvikling, blir veksten betydelig lavere. Men også dette vil gi en netto vekst i arbeidsplasser i Møre og Romsdal, ifølge rapporten. Dersom den globale grønne omstillingen stopper opp på dagens nivå, tror de på en tilbakegang i sysselsettingen i fylket.

– Med eksport av sjømat i stor skala og en betydelig fiskeforedlings- og oppdrettsindustri, i tillegg til verftsindustrien, rederiene og leverandørindustrien, er det åpenbart at det er stort potensial i det grønne skiftet i Møre og Romsdal, sier Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparebanken Vest, i en pressemelding.

Dette er programmet for konferansen

Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparebanken Vest.  Foto: Eivind Senneset/Pressefoto.

Høyere klimaavgifter øker norsk konkurransekraft

For hele Vestlandet kan det grønne skiftet i beste fall gi en netto vekst på i overkant av 30.000 flere arbeidsplasser i de fire næringene. For hele landet kan veksten bli 80.000. Den totale verdiskapingen kan nesten doble seg, fra dagens 197 milliarder kroner årlig til 384 milliarder kroner i 2035. I tillegg kommer ringvirkningene, som nesten dobler det hele.

– Nøkkelen er å øke klimaavgiftene internasjonalt, ikke minst få resten av verden opp på norske og europeiske nivåer. For å få dette til, må norske myndigheter og norsk industri ta en aktiv rolle for å utvikle lavutslippssamfunnet globalt, sier Kjerpeseth.

Norges relativt høye avgiftsnivå på klimagasser, og at vi også har strengere regulering av utslipp enn våre handelspartnere, kan altså være en fordel for eksportnæringene her til lands.

Ifølge Vestlandsmeldingen vil den gjennomsnittlige sysselsettingseffekten på Vestlandet være nesten dobbelt så stor som på Østlandet.

– Etter hvert som internasjonale priser på utslipp øker vil vestlandsbedriftene, som allerede er i gang med tiltak som reduserer utslipp, styrke sin relative konkurranseevne, sier Kjerpeseth.

Her kan du lese hele Vestlandsmeldingen

Vestlandskonferansen streames her på Smp.no


Vil ha «elbilpolitikk» for hydrogen til sjøs

I flere år har Fiskerstrand-gruppen drevet utviklingsarbeid for hydrogenframdrift av skip. De sitter på de tekniske løsningene for ombygging av fartøy til hydrogendrift, og nå etterspør de om støtteordninger til rederiene slik at man kan etablere hydrogen som et bærekraftig drivstoff til sjøs.



Havila med hydrogen-kontrakt

Havila har signert avtale med leverandørar av hydrogentank og brenselceller til Kystruten.



Teige bytter ut MS Leikvin med denne

Teige Rederi har inngått avtale med Cemre i Tyrkia om bygging av ny kombinert ringnotsnurper / tråler.



Gjennombrudd for Hydroniq Coolers på Ellingsøya:

Storkontrakt til Ellingsøy-firma - skal levere kjølesystemer til tankskip

Hydroniq Coolers på Ellingsøya skal levere kjølesystemer til seks LNG-drevne tankskip som bygges i Sør-Korea.



Hexagon med gjennombrudd til sjøs med dette skipet

Hexagon Composites har kapret sin første kontrakt for levering av høytrykkstanker til sjøs.