Tester «månelanding» for Ormen

Nyhamna i Aukra har et av verdens største testlaboratorium. Og trolig det dyreste.

Dersom dette er mulig, kan vi spare store summer. Mathias Owe

Næringsliv

Laboratoriet er Shells «månelandingsprosjekt». Det skal prøve ut om det er mulig å pumpe opp de siste milliardene av kroner når trykket i det store Ormen Lange-feltet en gang i framtida synker. Det kan skje rundt 2020.

SE VIDEO FRA NYHAMNA

Alternativet er å bygge en stor flytende plattform med et eget gasskraftverk. I dag presses gassen opp av seg selv på grunn av det enorme trykket i reservoaret.

– Dette er et pionerarbeid. Ingen har laget en så komplett kompresjon på slike havdyp, forteller Mathias Owe, som har ansvaret for pilotprosjektet.

– Dersom dette er mulig, kan vi spare store summer, og verdiene av brønnene øker ved at vi får ut mer gass. Installasjonen, som bare veier fjerdedelen av det en plattform gjør, trenger ikke bemanning. Den kan ligge under is og på store havdyp langt til havs. Den kan også brukes på land, for eksempel i en ørken. Det er ingen hydrauliske deler i kompressoren. Elektrisk kraft får den fra land, 120 km unna.

Les nyheiter frå næringslivet på smp.no

17 meter

Prosjektet går under navnet «Subsea Compression Pilot Project». Selve testkompressoren med tilhørende komponenter ligger i et 17 meter dypt basseng på Nyhamna-anlegget på Aukra. Dit kom det på lekter sist sommer etter at det ble bygget av Aker Solutions i Egersund.

Over bassenget troner et lukket prosessanlegg som i prinsippet gjør det samme som det store Ormen-Lange anlegget på Nyhamna.

Stort strømforbruk

– Vi har senket kompressoren ned i vann for å kjøle anlegget ned. Anlegget forbruker 12,5 MW, og det utvikler varme, sier Owe.

Dersom det kommer i drift på tusen meters dyp utenfor Storegga, vil et komplett anlegg forbruke hele 58 MW, tilsvarende forbruket til mer enn 20.000 husstander.

Les også: I fyr og flamme mot kraftmaster

Ideen til kompressorer på land er ikke ny. Den dukket først opp i midten av 1980-åra, men da så man på det mest som et fantasiprodukt. I hvert fall var kostnadene enorme. Etter hvert som teknologien har utviklet seg og gassprisene like så, er det blitt mer lønnsomt å hente opp mer av gassen.

Da Norsk Hydro planla og bygde ut Ormen Lange, var undervannskompresjon en av løsningene man så for seg. Nå er teknologien utviklet, og når testene blir avsluttet i løpet av de neste månedene, kan man si om dette er gjennomførbart.

Kan gjennomføres

– Vi heller mer og mer i retning av at dette kan gjennomføres, sier Owe.

Den endelige avgjørelsen blir tatt av selskapene som samarbeider med Shell i løpet av dette året. Testene i anlegget er omfattet av stor interesse blant alle de som i framtida vil hente opp gass fra store havdyp langt til havs.

Behovet noen steder, for eksempel i Brasil og Vest-Afrika, kan være å plassere slike enheter på 3.000 meters dyp. Norge kan før man vet ordet av det også få behov for denne teknologien i de nordlige farvann, for eksempel i Barentshavet.

Dyrt

– Det er mange som kommer til Nyhamna for å studere prosjektet, sier informasjonskonsulent Kitty Eide i Norske Shell til Sunnmørsposten. Hva herligheten koster er det ingen i Norske Shell som vil avsløre.