Norge og EU prøver iherdig å holde lokket på i snøkrabbesaken. Men i den politiske gryta bobler og syder det i en konflikt som kan koke over når som helst.
Grunnen er at Norge nekter fiskere fra EU å fange snøkrabbe i fiskevernsonen utenfor Svalbard. Skal EU-fartøyer slippe til, mener Norge det må skje gjennom en avtale om kvotebytte.
NTB har nå fått innsyn i EUs motkrav til Norge. Det er at «EU bør kunne fiske samme mengde som Norge, under de samme betingelsene».
Fastlåst
Forhandlingene har stått fast i månedsvis. Norge og EU har hatt flere møter om saken i løpet av året, men har ikke klart å finne noen løsning.
Et nytt oppgjør kan bli vanskelig å unngå de nærmeste ukene, simpelthen fordi fiskerettighetene for 2018 må fordeles.
Norge har foreslått å diskutere saken i forbindelse med de ordinære fiskeriforhandlingene mellom Norge og EU. De finner sted i Bergen fra 27. november til 1. desember. EU ønsker på sin side å holde snøkrabben utenfor disse samtalene, som er vanskelige nok som det er.
I stedet håper EU på en særordning for snøkrabben, opplyser en talsperson for EU-kommisjonen.
Avviser kvotebytte
Norge har i år holdt av en kvote på 500 tonn snøkrabbe til mulige kvotebytteavtaler. Åtte ganger så mye – 4.000 tonn – er holdt av til norske fartøyer.
Kvotebytte vil si at Norge ikke gir fra seg én krabbe gratis. Skal EU få snøkrabbe av Norge, må det skje i en form av en byttehandel der Norge får noe annet tilbake.
Det har EU blankt avvist. EUs holdning er at EU-fartøyer skal ha samme rett til å fange snøkrabbe utenfor Svalbard som norske fartøyer.
Begrunnelsen ligger i EUs tolkning av Svalbardtraktaten fra 1920. Den gir alle parter i traktaten lik rett til å fiske i de territoriale farvannene utenfor Svalbard.
Ny ressurs
Norges standpunkt er at det kun er havområdene 12 nautiske mil ut fra land som hører innunder de territoriale farvannene. I fiskevernsonen utenfor dette gjelder ikke regelen om likebehandling.
Snøkrabben er relativt ny i området. Den ble første gang observert i Barentshavet av russiske forskere i 1996, og siden har det bare kommet mer og mer av den. Eksperter tror arten etter hvert kan bli en milliardindustri for Norge.
Denne erkjennelsen førte til at Norge i 2014 bestemte seg for å regulere fangsten. Det var da EUs fartøyer ble kastet ut.
Strid om lisenser
I vinter bestemte EU seg for å svare på det norske fangstforbudet ved ensidig å utstede 20 lisenser til EU-fartøyer. Elleve av disse gikk til Latvia, mens resten gikk til Litauen, Polen, Estland og Spania.
Saken ble satt på spissen allerede den 16. januar. Da ble den latviske båten Senator tatt for ulovlig fiske på den såkalte Sentralbanken. Senator hadde med seg en EU-lisens.
Et uakseptabelt brudd på havretten, ifølge Norge, som står fast på at EU ikke har noen rett til å lisensiere fangst i området.
Havrettseksperter har samtidig påpekt at det i ytterste konsekvens kan være langt mer enn krabbe som står på spill.
Har EU rett i sin tolkning av Svalbardtraktaten, kan det nemlig bety at Norge også må gi fra seg olje- og gassressurser i området.