– Ingen er så opptatt av å finne ut kva som har skjedd rundt hendingane med rømming enn aktørane i næringa.

Det seier Rune Eriksen, styringsgruppeleiar for «Torskenettverket». Der er mellom anna Gadus Group medlem, saman med 49 andre selskap direkte eller indirekte knytt til torskeoppdrett.

Mange stader møter planar om torskeoppdrett stor lokal motstand. Det beste eksempelet frå Sunnmøre er frå Alvestadbukta, der det kom inn over 70 negative høyringsvar, dei aller fleste frå lokale innbyggarar. Møre og Romsdal fylkeskommune sa nei til torskeoppdrett her. Dette blant anna av omsyn til kystfiske og sårbar kysttorsk.

Eriksen meiner likevel at motstandarane er overrepresentert i media.

– Dei som er negative er dei som får spalteplass, med store bokstavar og utropsteikn, for det er det som sel aviser. Uansett: vi har ingen problem med å verte ettergått.

Er bekymra for villfisken

– Vi vil ha meir tryggleik på at dette skjer på ein kontrollert og skikkeleg måte, seier leiar for Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø til Sunnmørsposten.

Fiskarlaget har sendt brev til Nærings- og fiskeridepartementet og bedt om stans i nye konsesjonar.

Kåre Heggebø vart valt til leiar av Fiskarlaget i 2021. Havfiskeflåtens interesseorganisasjon Fiskebåt er ein av fleire medlemsorganisasjonar i Fiskarlaget. Foto: Jan-Erik Indrestrand, Norges Fiskarlag

Bakgrunnen er massive rømmingsepisodar. Den desidert største hendinga, inkludert laks, skjedde i Voldsfjorden hausten 2022.

– Eg og dei andre som fiskar får gjennomsnittleg ti små oppdrettstorskar kvar gong vi dreg garna, sa ein fiskar til Møre-Nytt nyleg. Mesteparten av den rømte oppdrettsfisken er etter alt å dømme framleis på frifot i naturen. Foto: Svein Aam (Møre-Nytt)

23. september melde Gadus Group ifrå om torskerømming. Til saman rømte cirka 87.000 torsk frå tre merdar i Alida. Dette utgjorde meir enn halvparten av all rømt fisk i landet (omtrent 158.000).

Den «ville» torsken er den viktigaste arten for norske fiskeri.

– Vi risikerer at det skjer ei genetisk forureining. Det er vi veldig redde for, seier Heggebø.

Han legg til at fiskarar generelt ikkje er imot andre næringar.

– Men dei må sjølvsagt drive med rammer som gjer at dei ikkje skader viktige bestandar eller det biologiske miljøet.

– Torskeoppdrettarane seier sjølv at dei skapar ei viktig distriktsnæring. Korleis stiller du deg til det?

– Vi som ferdast på kysten ser at det begynner å bli forholdsvis trongt. Det er masse lakseoppdrett allereie, og korleis dei skal få plass til så mykje som dei ønsker er ei gåte.

Stolte over rolla si

Tilbake til Eriksen. Han er produksjonsdirektør i eit av medlemsselskapa, Vesterålen Havbruk AS i Myre, Nordland.

– Vi er kjempestolte over å jobbe i denne næringa. Det er produksjon av mat langs kysten. Vi har lyst til å gjere det leveleg ute i distrikta og halde oppe heilårsarbeidsplassar.

Oppdrettstorsk kjem også den tradisjonelle og sterkt sesongbaserte fiskeindustrien til gode, seier han. Vesterålen Havbruk har for eksempel både villfanga og oppdretta fisk på sine fabrikkband.

– Eg synest det vert trasig at ein ikkje klarer å sjå det store bildet og også tar med dei positive elementa. All aktivitet har eit fotavtrykk, men produksjon i sjø er ein av dei mest berekraftige måtane å produsere mat på.

Han viser til at EU har uttalt seg positivt om havbruk.

Europakommisjonen (ein del av EU) skriv på sine nettsider at dei «anerkjenner potensialet i berekraftig havbruk for å gi mat og fôr med lågt karbonavtrykk».

– Kvifor skal vi ikkje drive oppdrett, med dei fordelane vi har i Norge som følge av Golfstraumen med vassutskifting også vidare, spør Eriksen retorisk.

Retting 25.01.23, klokka 12.15: Det sto først at Torskenettverket har 46 medlemmar, etter ei opptelling på heimesida deira. Det rette er at dei no har 49 medlemmar.

Anlegget til Gadus Group i Alida i Voldsfjorden. Foto: Svein Aam (Møre-Nytt)