Finans Norge etterlyser plan mot vannskader

Utgifter til vannskader i Norge er mer enn doblet siden 2008. Samtidig er antall skader økt med 60 prosent. Klimaendringer gir mer ekstremvær og større mengder nedbør.

Det har vært store mengder nedbør i Rogaland natt til lørdag og NVE hever flomfaren til rødt, som er høyeste nivå, flere steder i Rogaland. I bygda Helleland utenfor Egersund har elven steget til langt over sine bredder. Helleland bedehus. Ekstremværet "Synne" herjer denne helgen på Sør- og Vestlandet.  Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

Paraplyen ble flittig brukt under regnværet i Bergen. Onsdag var det varslet ekstremt mye regn på Vestlandet, med fare for flom og skred.  Foto: Emil Breistein / NTB scanpix

Fakta om vannskader:
  • Vannskader kategoriseres ofte som naturskader. Skillet mellom disse og skader som kunne vært forebygget, er flytende.
  • Naturskader inkluderer flom, ekstremvær og ras, som alle kan skyldes nedbør, men også vind og raskt skiftende temperaturer.
  • Ved store nedbørsmengder kan det bli overvann som renner ned fra tak, spruter opp av kummer, flommer over veier og gater og renner inn i bygninger.
  • Tilbakeslag er når det blir så mye vann i rør og avløp at det slår tilbake i huset og renner opp i vask, avløp og toalett.
  • Infrastrukturen i Norge kan mange steder ikke håndtere de nye nedbørsmengdene.
  • Klimaendringene har gjort flom og væromslag mindre forutsigbart og derfor vanskeligere å forebygge på kort varsel, for eksempel med demninger.
  • Kilde: Finans Norge
NTB

– Grunnen er klimaendringer. Det finnes ingen andre forklaringer, sier fagsjef i Finans Norge, Mia Ebeltoft, til NTB.

I 2008 betalte forsikringsselskapene ut 0,8 milliarder kroner for å dekke vannskader i Norge, i 2015 var tallet 1,7 milliarder. I samme periode økte tall på vannskader fra 19.300 til 30.400.

– Skadene blir flere, og de koster mer, sier Ebeltoft, som etterlyser at noen gjør mer for å forebygge vannskader.

Renner inn

Ekstremvær, ras og flom får stor oppmerksomhet og knyttes oftest til klimaendringer. Disse skadene koster mest, og utbetalingene har økt med 34 prosent fra 2008, fra 106.000 kroner til 142.000 kroner per skade.

– Værskifter skjer raskere enn før, det kommer større mengder nedbør og mer intenst vær, ofte med sterk vind. Alt blir mer uforutsigbart, og dermed er det vanskeligere å få bygget demninger eller sikret verdier, sier Ebeltoft.

Den største utgiftsposten totalt skyldes likevel vann som trenger inn i hus og kjellere og andre steder og fører til tilbakeslag og stopp i avløp. Disse skadene kostet i 2015 43.000 kroner i snitt per skade, en økning på 10 prosent fra 2008. Disse skadene skrives det ikke mye om, men de utgjorde i fjor 1,1 milliarder kroner, to tredeler av vannskadeutbetalingene. Det var 60 prosent mer enn i 2008.

Må forebygges

Ebeltoft påpeker at overvann og tilbakeslag ofte kunne vært forebygget:

– Rør og avløp for å lede vekk vann har ligget der i mange tiår, så å si uten oppgradering og vedlikehold og kan ikke håndtere de nye, ekstreme vannmengdene. Da renner det over, inn i hus og spruter opp av toaletter og vasker. Man har også bygd seg inn i sårbarhet, særlig i byer, ved ikke å planlegge infrastruktur som kan takle alt vannet.

Hun mener kommunene ikke bruker midler på forebygging fordi de ikke merker utgiftene, ettersom de betales av forsikringsselskapene.

– Men det kan ikke fortsette slik. Kostnadene for samfunnet vil bli enorme, med skader på bygg, broer, jernbaner og veier. FN og Verdensbanken påstår at 1 dollar forebygging betyr 5-7 dollar spart. Et slikt regnestykke bør kommuner og norske myndigheter være interessert i å forstå, sier Ebeltoft.

Nye normer

Fra mandag til onsdag er det nordisk klimatilpasningskonferanse i Bergen. Politikere, beslutningstakere og klimaforskere skal sammenholde informasjon og se på tiltak.

– Både utslippsarbeidet og klimatilpasning i Norge har gått for seint, sier klimaekspert Eystein Jansen, som åpner konferansen.

For seks år siden, i 2010, påpekte Klimatilpasningsutvalget at all nedbøren ville gi utfordringer. Da hadde allerede Finland, Sverige og Danmark, i 2005, 2006 og 2008, laget nasjonale strategier for dette. I Norge kom den nasjonale strategien i 2013.

Jansen og Ebeltoft etterlyser en konkret plan for prioritering og hvordan kommunene kan få hjelp til klimatilpasning.

– Hva med framtiden: Skal man få bygge ute ved havet, når polene smelter og havnivået stiger? Bare se på kystbyene, hva som skjer når havet er på sitt høyeste og det kommer en storm, hele bydeler står under vann. Vi trenger et helhetsbilde og en strategi, sier Ebeltoft.