– Dette er trolig det enkeltvedtaket som vil gi de største globale utslippsreduksjoner overhodet. Denne avtalen betyr at global oppvarming kan reduseres med opp mot en halv grad ved århundrets slutt, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), som har representert Norge i forhandlingene.

Prosessen med å redusere bruken skal begynne i rike land i 2019. En lang rekke utviklingsland får bedre tid til å omstille seg og skal begynne å kutte bruken i 2024.

Utsettelse for India

India, Pakistan og et fåtall andre land fikk i forhandlingene aksept for at de kan vente til 2028 før de begynner omstillingen.

Gassene som kalles hydrofluorkarboner (HFK), brukes blant annet i aircondition-anlegg og frysere. Noen av dem har en effekt på klimaet som er flere tusen ganger kraftigere enn CO2. Men levetiden i atmosfæren er mye kortere, noe som betyr at utslippskutt raskt kan bidra til å begrense den globale oppvarmingen.

Ozonlaget

HFK-gassene ble i sin tid tatt i bruk som erstatning for gasser som ødelegger ozonlaget. Etter hvert som bruken av aircondition har økt kraftig i utviklingsland, er HFK-gassenes bidrag til den globale oppvarmingen blitt ett betydelig problem.

Avtalen som ble inngått i Rwanda tidlig lørdag morgen, er formelt sett et tillegg til Montreal-avtalen som regulerer bruk av gasser som skader ozonlaget.