Nedgang i skolefraværet, men rektorer bekymret for de svakeste elevene

Fraværet har falt med 30 prosent siden den nye fraværsgrensen på videregående ble innført. Men i flere fylker øker andelen elever som faller ut av fag.

De endelige fraværstallene viser at fraværsgrensen også har vært bra for elever med høyt fravær, sier utdanningsminister Henrik Asheim. Foto: Berit Roald / NTB scanpix 

Innenriks

Utdanningsdirektoratet la mandag fram endelige tall for fraværet for skoleåret 2016–2017, skoleåret etter at den omstridte fraværsgrensen ble innført. Den viser at det gjennomsnittlige dagfraværet er redusert med 33 prosent og timefraværet med 29 prosent.

På studiespesialiserende linje har fraværet sunket fra i snitt fem dager og 12 timer fravær i skoleåret 2015–2016 til tre dager og ni timer i skoleåret 2016–20017. På yrkesfag har fraværet gått ned fra i snitt seks dager og 12 timer til 3 dager og sju timer i samme periode. Tallene viser også at fraværet er nesten halvert blant elevene som hadde høyeste fravær.

Dagsfraværet har gått ned i alle fylker, men nedgangen er størst i Oslo og Finnmark. Også timefraværet har gått ned i alle fylkene, men Finnmark har hatt den største nedgangen i timefraværet.

Redusert fravær, men …

Samme dag som utdanningsstatistikken ble publisert la Fafo fram en ny forskningsrapport om skolenes og rektorenes erfaring med fraværsgrensen. I rapporten med navnet «Redusert fravær, men …» svarer mange rektorer at opplever at ordningen har en usosial og geografisk slagside.

Rektorene mener dokumentasjonskravet favoriserer elever fra ressurssterke hjem, som får hjelp av til å skaffe dokumentasjon og som har foreldre med økonomi til legekonsultasjoner og legeattester. Elever med svak økonomi og lite støtte hjemmefra sliter derimot med å både betale for legeretninger og skaffe dokumentasjon, er rektorenes erfaring.

«En potensiell sementering av utenforskap og forsterkning av sosiale forskjeller er blant de tydeligste utilsiktede konsekvensene av fraværsgrensen på nåværende tidspunkt», slår rapporten fast.

Fylkesvise forskjeller

Kunnskapsminister Henrik Asheim (H) mener de ferske frafallstallene viser at rektorenes bekymringer ikke har slått til.

– Fafo-undersøkelsen ble foretatt før sommeren og dreier seg om skoleeiere og rektorers forventninger til ordningen. Mange var bekymret for at fraværsgrensen ville slå uheldig ut for de mest utsatte elevene, men dette har heldigvis ikke skjedd, sier Asheim til NTB.

Han viser til at det faktisk er en liten nedgang i andelen elever som ikke får vurdering i fag på grunn av fraværet sitt, ikke en økning som fryktet. Her er det imidlertid forskjeller mellom fylkene. Både Aust-Agder, Hedmark, Akershus, Vestfold og Telemark har hatt en økning i andelen elever som ikke har vurderingsgrunnlag i minst ett fag.

Fafo-rapporten har funnet betydelige forskjeller i hvordan fylker og skoler praktiserer reglene, og advarer om at det truer prinsippet om at alle elever skal behandles likt. Asheim sier disse forskjellene mellom skoler og fylker er noe det må tas tak i.

Dyrt for samfunnet

En annen utilsiktet konsekvens som er beskrevet i Fafo-rapporten, er presset ordningen har lagt på landets fastleger. Flere har opplevd stor pågang av elever som trenger dokumentasjon for mindre alvorlig sykdom, noe som igjen har gått utover andre pasientgrupper. Flere konsultasjoner for ubetydeligheter har igjen økt utgiftene for det offentlige gjennom refusjonsordningen.

«Det er en dyr ordning, både for elevene og for samfunnet», er en fastlege sitert på i undersøkelsen.

Asheim sier han er uenig med legen:

– Noe av det dyreste for et samfunn er når unge mennesker faller ut av videregående skole og ikke fullfører, noe som har en dokumentert sammenheng med å senere falle ut av arbeidslivet og utdanning. Samtidig må vi kunne være åpne for å se om det er andre måter vi kan dokumentere sykefraværet på, sier Asheim.

(©NTB)