Tar for seg Johnny og Jesus i ny bok viet gospelsangene til Cash

«Kristendom er ikke for pyser», heter en ny, norskskrevet bok om Johnny Cash og hans forhold til gospel.
Innenriks

– Egentlig hadde jeg tenkt å kalle den for «Johnny, June & Jesus», sier forfatteren Nils-Petter Enstad – for så sterkt var countryikonets forhold til troen sin, hevder han.

Sitatet som til slutt ble valgt som boktittel, stammer fra Johnny Cash selv. For i likhet med Elvis Presley og Hank Williams holdt han fast ved sin personlige tro gjennom et hardt liv med mye rus og personlige problemer, ifølge Enstad, som sier:

– Han hadde en realistisk holdning til livet, men troen på en frelse var likevel større.

Cash har flest

Mange nordmenn har et nærmest religiøst forhold til Johnny Cash. Men Enstad tror at vi likevel ikke helt reflekterer over hvor sterkt gospelmusikken sto for Cash – som spilte inn over 200 gospelsanger, 80–90 av dem hadde han skrevet selv. 12 av de 90 albumene han utgav, var gospel.

Tidligere har forfatteren med Frelsesarmébakgrunn og stor forkjærlighet for gospel begått bøker som «Døden i baksetet» (2013), der han tok for seg historien bak et tyvetalls kjente gospellåter, en av dem «I Saw the Light» av Hank Williams, han som døde i baksetet. Den hadde, slik rundt en fjerdedel av legendens sanger, et religiøst innhold.

I 2015 fulgte Enstad på med boken «Gospelsangeren Elvis Presley». For det var disse sangene som sikret Elvis hans tre Grammy-priser. Og disse låtene som for tiden fyller norske kirker og konsertlokaler, sunget av stjernelaget Paal Flaata, Stephen Ackles og Vidar Busk.

Flere enn Elvis

Sangene rører folk som aldri selv ville sunget en salme, til tårer, noe Enstad forklarer slik:

– Jeg tror det er noe i dynamikken mellom teksten og melodien som gjør at man blir grepet. Men Johnny Cash utgav mange flere gospellåter enn Elvis, som har 79.

Fortsatt forteller amerikanske artister gjerne med sørstatsrøtter om hvordan de fant veien fra kirken til scenen, som «Bad Things»-kjente Jace Everett, som hadde en kirkebakgrunn ikke ulik åpningssekvensen i serien «True Blood». Han var barnepredikant en i kirke med tungetale, sa Everett til NTB.

– En sjenanse

– Det å ha begynt i kirkene, er en mye mer selvfølgelig del for amerikanske artister enn det er for norske. Du har Bjørn Eidsvåg og andre med slik bakgrunn, og det kan nesten virke som de prøver å holde det litt på avstand, sier Enstad.

Han mener det er «en type sjenanse der» som amerikanske artister ikke føler på det i hele tatt, og tror det kan være kulturelt betinget:

– De har en helt annen frimodighet i forhold til hva de står for. Her i Norge blir det fort slik at om du står frem som en kristen, har du en bedehusomvendelse å vise til. Slik tenker ikke amerikanerne. Cash, og Elvis også, slet med rus og damehistorier, men troen holdt de likevel fast ved.

– Gospel selger ikke

Enstad åpner boken sin med kapitlet kalt «Gospel selger ikke», som er replikken som falt fra den legendariske Sun Studio-produsenten Sam Phillips da Johnny Cash møtte opp med de to sangene han ville spille inn som debutplate.

– Cash var veldig tydelig på sin forankring og sitt personlige forhold til troen, hele veien. Han ønsket å begynne som gospelsanger og hadde skrevet en av sangene selv.

Ifølge boken sa Phillips altså nei, og i stedet ble «Hey Porter innspilt, og ikke lenger etter «Cry Cry». Cash-sangen som ble skjøvet vekk? Den het «Belshazzar», og tok for seg perserkongen Belsassar i Det gamle testamente og hvordan han ble veid og funnet for lett.

Opptatt av endetid

Nils-Petter Enstad er klar i dommen: – Leser man tekstene til Johnny Cash, er det tydelig at han kan sin Bibel, han behersker språket, har kunnskapene, og bruker dem i tekstene sine når han skrev gospelsanger.

Det var særlig 1970- og -80-tallet at Johnny Cash begikk mange av gospellåtene. Men også på hans siste skiver, i «American Recordings»-serien, er gospelsanger å høre.

– Han var veldig opptatt av endetid, jordens undergang, Jesu hjemkomst, sier Enstad, som tror at selv om den mest kjente gospelsangen Cash fremførte er «The Old Rugged Cross», var det likevel «Just As I Am» – på norsk kjent som «Just som jeg er» – som betød mest for ham.

– Han hadde et sterkt forhold til Billy Graham, og det var da den sangen ble sunget at begge bestemte seg for å ta imot Jesus.

Det var for øvrig Billy Graham som rådet Johnny Cash om at det ikke var hans kall å være evangelist – og at han skulle fortsette å synge «Folsom Prison Blues» og «A Boy Named Sue» og alle de andre outlawsangene, og med like stor selvfølge legge inn en gospelsang, står det å lese å Enstads bok – som også byr på lister over samtlige gospelalbum og -sanger spilt inn av Cash.